Faktafredag

Kart 1. Inntekt etter skatt 2023. For delt på personer utenfor og innenfor arbeid, utdanning og arbeidsmerkedstiltak

Økonomi for trøndere utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak.

Ca. 36 200 trøndere mellom 20-60 år sto i 2023 utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak. I gjennomsnitt hadde denne gruppen en inntekt etter skatt på 252 700 kroner, hvor om lag 80 % kom fra overføringer.

I denne artikkelen bruker vi Microdata for å se på de økonomiske ressursene til trøndere i 2023 utfra tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger. Vi har tatt utgangspunkt i personer i alderen 20-60 år som var bosatt i Trøndelag i 4. kvartal 2023. Dette er ca. 262 100 personer. Vi har delt disse personene inn i grupper utfra tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger også har vi sett på inntekstdata for disse personene i 2023.

I populasjonen vi ser på er det ca. 225 900 som er i arbeid, under utdanning eller på arbeidsmarkedstiltak, også er det ca. 36 200 personer (ca. 13,8 %), som er utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak.

Tabell 1. Personer bosatt i Trøndelag i 2023, etter alder og tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger

Inntekt etter skatt

Vi starter med å se på inntekt etter skatt. Vi bruker inntekt etter skatt fordi det foreller noe om disponible økonomiske ressurser for å dekke utgifter til livsopphold. Inntekten inkludere her både lønn, kapitalinntekt og overføringer fra det offentlige.

Blant trøndere som i 2023 var i arbeid, under utdanning eller på arbeidsmarkedstiltak, var gjennomsnittlig inntekt etter skatt om lag 472 600 kroner. Til sammenligning hadde gruppen utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak en inntekt etter skatt på ca. 252 700 kr. Trøndere som står utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak tjente dermed i snitt 53 % av inntekten til de i arbeid, under utdanning eller på arbeidsmarkedstiltak.

Når vi ser på inntekt etter skatt i de to gruppene fordelt på kommunene i Trøndelag, er det ingen klare geografiske mønster. Blant de som er utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak, finner vi lavest inntekt etter skatt i Snåsa (ca. 186 000 kr) og høyest i Osen (ca. 300 000 kr). De lave tallene for Snåsa forklares delvis av at kommunen har flykningmottak og at et høyt antall flykninger kom til i kommunen i siste halvdel av 2023. Kommunetallene bør tolkes med varsomhet, siden det er relativt små grupper som står utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak i enkelte av kommunene.

Blant de i arbeid, under utdanning eller på arbeidsmarkedstiltak, finner vi høyest inntekt etter skatt i Malvik (ca. 512 000 kr) og lavest i Meråker (ca. 419 000 kr).

Tabell 2. Inntekt etter skatt 2023. Personer bosatt i Trøndelag. Etter alder og tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger

Internt i de to hovedgruppene er det store forskjeller på inntektsnivå. Blant de i arbeid, under utdanning eller på arbeidsmarkedstiltak, hadde sysselsatte i snitt en inntekt etter skatt på ca. 494 000 i 2023. Ser vi derimot på de som var under ordinær utdanning så hadde de i snitt en inntekt etter skatt på ca. 144 000 kr. Dette er lavere enn snittet for de som er utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak.

Blant de utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak, hadde mottakere av arbeidsavklaringspenger/uføretrygd i snitt en inntekt etter skatt på ca. 310 000 kr i 2023, mens de som er i gruppen Andre/ukjent i snitt hadde en inntekt etter skatt på 148 000 kr.

Inntekt varierer også betydelig mellom aldersgruppene, der de yngste har lavest inntekt. Dette er et mønster som vi ser for alle gruppene av tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger.

Mindre forskjeller når vi ser på husholdningsinntekt

De økonomiske ressursene til en person er ikke bare avhengig av personens egen inntekt. Inntekten til husholdningen personen er en del av er også av betydning. Dermed ser vi også på husholdningsinntekten til personene i utvalget. Vi bruker husholdningsinntekt etter skatt per forbruksenhet, det vil si at vi justerer for antall personer i husholdningen.

Når vi ser på husholdningsdata, finner vi at personer som står utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak bor i husholdninger som i snitt tjener 71 % av inntekten til husholdningene i arbeid, under utdanning eller på arbeidsmarkedstiltak. Dette er en betydelig mindre forskjell i inntektsnivå sammenlignet med når vi brukte data for personlig inntekt, der vi fant at personer utenfor tjente 53 % av inntekten til de innenfor.

Tabell 3. Husholdningsinntekt etter skatt per forbruksenhet 2023, EU-ekvivalensskala. Personer bosatt i Trøndelag. Etter alder og tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger

Når vi ser på husholdningsinntekten, finner vi at personer i arbeid, under utdanning eller på arbeidsmarkedstiltak i snitt hadde en husholdningsinntekt per forbruksenhet på ca. 519 000 kr, mens de utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak i snitt hadde en husholdningsinntekt per forbruksenhet på ca. 371 000 kr.

Nesten 80 % av inntekten til de Utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak kommer fra overføringer

Velferdsstaten bidrar gjennom ulike overføringer til å redusere inntektsgapet mellom innenfor- og utenforgruppen.

I 2023 kom om lag 14,5 % av den samlede inntekten til trøndere mellom 20 og 60 år fra offentlige overføringer. For de som sto utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak, kom ca. 80 % av samlet inntekt fra overføringer. Til sammenligning kom kun rundt 9,5 % av inntekten til trøndere i arbeid, under utdanning eller på arbeidsmarkedstiltak, fra overføringer. Det er imidlertid store forskjeller internt i denne innenforgruppen: Deltakere på arbeidsmarkedstiltak hadde i snitt 90 % av inntekten sin fra overføringer, mens sysselsatte hadde kun 8,3 % av sin inntekt fra overføringer.

Tabell 4. Overføringer som andel av samlet inntekt. Personer bosatt i Trøndelag i 2023. Etter alder og tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger

Hvis vi sammenligner overføringer og innbetalt skatt så finner vi at de som var i arbeid, under utdanning eller på arbeidsmarkedstiltak i snitt betalte ca. 99 000 mer i skatt enn de mottak i overføringer. Internt i denne gruppen så finner vi at de som var sysselsatt i snitt betalte ca. 114 000 kr mer i skatt enn de fikk i overføringer. Deltagere på arbeidsmarkedstiltak mottok imidlertid ca. 213 000 kroner mer i overføringer enn de betalte i skatt.

Gruppen utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak mottok i snitt ca. 192 000 kr mer i overføringer enn de betalte i skatt. Mottakere av arbeidsavklarings-penger/uføretrygd mottok i snitt ca. 290 000 kr mer i overføringer enn det de betalte i skatt.

Utenforskap etter inntekt og formue

Vi har har så langt sett på forskjeller i gjennomsnittsintekten til gruppen innenfor og utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak. Men gjennomsnittet kan skjule forskjeller innad i en gruppe.

Vi tar populasjonen vår på cirka 262 000 trøndere i alderen 20-60 år og deler den opp i 10 omtrent like store grupper basert på inntekt etter skatt. Vi får da omtrent 26 200 personer i hver gruppe. De med 10 % lavest inntekt kommer i den første gruppen og de med 10 % høyeste inntekt kommer i den siste gruppen.

Figur 1. Andel utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak etter inntekt. Personer (20-60 år) bosatt i Trøndelag i 2023

Vi finner at blant gruppen med de 10 % laveste inntektene, er ca. 33,8 % utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak. Også de 3 gruppene med lavest inntekt har høye andeler som står utenfor (29-39 %). Til sammenligning har de 3 gruppene med høyest inntekt under 2 % utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak.

Inntekt er en viktig indikator for økonomiske ressurser, men det forteller ikke alt. Derfor ser vi også på formue. Vi bruker beregnet bruttoformue, altså verdier før fratrekk av gjeld (nettoformuen). Dette gir oss et mål på hva befolkningen har av tilgjengelig realkapital og finanskapital. Også deler vi befolkningen inn i 10 grupper fra laveste til høyest formue på samme måte som vi gjøre for inntekt.

Figur 2. Andel utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak etter bruttoformue. Personer (20-60 år) bosatt i Trøndelag i 2023

Her finner vi at i gruppene med 10 % laveste bruttoformue, er det ca. 44,7 % som er utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak, mens det for gruppen med høyest bruttoformue er 5,8 % som er utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak. Vi finner at det er en høyere andel utenfor med høy formue enn utenfor med lav inntekt.

Hva om vi så ser på kombinasjoner av inntekt og formue? Vi setter først opp en krysstabell med hele populasjonen fordelt på inntekt og bruttoformue. Her ser vi at de fleste med lav inntekt også har lav bruttoformue. Og at de fleste med høy inntekt også har høy formue.

Tabell 5. Personer (20-60 år) bosatt i Trøndelag i 2023, etter inntekt og formue.

Neste skritt er å undersøke hvor stor andel som står utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak i de ulike kombinasjonene av inntekt og formue. Blant de som både tilhører de med 10 % laveste inntekt og 10 % laveste formue, står nesten 60 % utenfor. Som forventet finner vi lave andeler utenfor blant de med høy inntekt og høy formue.

Tabell 6. Andel utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak, etter inntekt og formue. Personer (20-60 år) bosatt i Trøndelag i 2023

Vi finner også at over halvparten av de som er utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak i Trøndelag er blant de 4 laveste gruppene på både inntekt og formue (21 600 av 36 200).