Store variasjoner i Trøndelag
23 av 38 kommuner har et negativt netto driftsresultat, ifølge de foreløpige tallene for Trøndelag. Selv om gjennomsnittet for Trøndelag er bedre enn landet som helhet, er spredningen stor. Kommunene har en relativt høy gjeldsgrad og er sterkt påvirket av rentenivået. Statsforvalteren vil understreke at dette er foreløpige tall, og ser at det kan være noen feil på enkeltkommuner.
Netto driftsresultat
De kommunene som skiller seg ut med positivt netto driftsresultat, er i stor grad kommuner med ekstraordinære inntekter innenfor havbruk, vann- og vindkraft. Bildet er ikke entydig, for vi finner også kommuner som klarer seg godt uten store ekstrainntekter, og som har tatt nødvendige grep for å dempe utgiftsøkningen. Trondheim som er eneste storby i Trøndelag, går også med overskudd.
Se også: https://trondelagitall.no/statistikk/kommunenes-resultat-og-likviditet
Fri egenkapital
Svake og negative netto driftsresultat betyr at mange trønderske kommuner har brukt av det såkalte disposisjonsfondet sitt og redusert den frie egenkapitalen. Fri egenkapital er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering av drifts- eller investeringsutgifter. Kartet under viser fri egenkapital i prosent av brutto driftsinntekter. 10 trønderske kommuner har nå en fri egenkapital på under fem prosent av brutto driftsinntekter, som vil si at den økonomiske bufferen vurderes som svak. Hvis indikatoren er negativ, innebærer det at kommunen har et akkumulert merforbruk.
Se også: https://trondelagitall.no/statistikk/kommunenes-gjeld-og-egenkapital
Gjeld
Kommunene i Trøndelag har i gjennomsnitt et høyt gjeldsnivå og er derfor også sårbare for renteøkninger. Forventninger om rentenedgang har skapt håp om lavere rentekostnader, men en rask rentenedgang ser ikke ut til å være nært forestående.
For tidig å konkludere med om flere trønderske kommuner skal registreres i ROBEK
5 kommuner (Røyrvik, Røros, Indre Fosen, Rennebu og Levanger) ligger an til regnskapsmessig merforbruk, i følge ureviderte tall. Regnskapsmessig merforbruk betyr i denne sammenhengen at kommunens disposisjonsfond er brukt opp. Merforbruket må da dekkes inn i senere år av kommende inntekter til kommunene. Røros og Røyrvik er allerede ROBEK-kommuner.
Det er for tidlig å konkludere om flere trønderske kommuner skal inn i ROBEK-registeret basert på foreløpige regnskapsresultat for 2024. Ett kriterium for å meldes inn jf. Kommuneloven § 28-1, bokstav d, er at kommunen får et regnskapsmessig merforbruk på over 3 prosent av brutto driftsinntekt. Både Indre Fosen og Rennebu kommune har foreløpige regnskapsresultater som ligger i nærheten av denne 3-prosentregelen, men det er for til tidlig å konkludere. Revisor skal først gjennomgå kommunene sine regnskap, og endelig regnskap skal vedtas av kommunestyrene innen 30. juni. Først da foreligger korrekte regnskapstall som Statsforvalteren kan konkludere på.
Stort omstillingsbehov
Kommunene står overfor et stort omstillingsbehov som blant annet skyldes demografiendringer som kommunene nå for fullt begynner å merke effekten av. Antall eldre øker, og det er en nedgang i antall barn. Dette skaper behov for tilpasning av tjenestene.
Befolkningsnedgang påvirker også tilgangen på arbeidskraft og kompetanse som i flere kommuner er i ferd med å bli mangelfull.
Det er helt nødvendig at kommunene omstiller og tilpasser tjenestenivået til inntektene i tida framover. De foreløpige KOSTRA- tallene viser tydelig at kommunene ikke lenger kan vente med å ta grep!
