Studier viser at unge som har vært NEET har økt risiko for å bli arbeidsledige senere i livet, uavhengig av helse, utdanning eller bakgrunn. Erfaringen kan også gi lavere fremtidig lønn- såkalte «scarring effects», et økonomisk arr som følger dem videre. Tidlig utenforskap kan dermed føre til et liv med både økonomiske og helsemessige belastninger knyttet til arbeidsledighet (Bäckman & Nilsson, 2016; Paul & Moser, 2009).
Risikofaktorer for å bli NEET
De som står utenfor arbeid, utdanning eller opplæring utgjør en sammensatt gruppe, men forskning peker på noen sentrale risikofaktorer:
- Demografiske forhold: Alder, kjønn og andre bakgrunnsvariabler
- Familiebakgrunn og sosioøkonomisk status: Lav inntekt, lavt utdanningsnivå i familien og boforhold
- Manglende fullføring av videregående skole: Særlig utsatt gruppe. Opptil sju ganger høyere risiko for NEET (OECD, 2018; Fyhn, Radlick, & Sveindsdottir, 2021).
- Psykiske og fysiske helseproblemer: Øker risiko for skolefrafall, svak arbeidsmarkedstilknytning og tidlig uførhet
- Psykososiale utfordringer: Mobbing, ensomhet, svake relasjoner til familie, klassekamerater og lærere
Utenforskap i Trøndelag
I 2024 var det 9 770 personer i alderen 15-29 år i Trøndelag som sto utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak. Disse personene er verken en del av arbeidslivet, i utdanning eller annen form for opplæring. Disse utgjør 10 % av alle 15-29 åringer i fylket og er en økning på 0,4 prosentpoeng (453 personer) siden 2023. Blant befolkningen i aldersgruppen 30-61 år var det 31 642 personer eller 15,7 % som sto utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak i 2024. Dette er en økning på 0,8 prosentpoeng (1966 personer).
Andelen unge utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak har ligget relativt stabilt de siste 17 årene. Mellom 2020-2022 sank imidlertid andelen med 1 prosentpoeng, før den igjen har økt svakt med 0,7 prosentpoeng fra 2022 til 2024. Trøndelag har i løpet av denne perioden ligget under landsgjennomsnittet, men i 2024 er nivået det samme – 10,0 % både nasjonalt og i Trøndelag.
Kommunale forskjeller
Kartet under gir en oversikt over andel 15-29 åringer utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak i de ulike kommunene i Trøndelag i 2024.
Snåsa og Heim skiller seg ut med at henholdsvis 15,0 % og 14,4 % av ungdom mellom 15–29 år står utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak i 2024. Dernest følger Røyrvik med 13,4 % og Namsskogan med 13,1 %.
I motsatt ende finner vi Høylandet (4,7 %), Flatanger (6,7 %), Selbu (6,9 %) og Overhalla (7,2 %) med de laveste andelene i 2024.
Yngre voksne og eldre trekker utenforskapsandelen opp
Kartene under viser at andelen utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak er høyere når vi ser på aldersgruppen 20–66 år enn for 30–61-åringene. Blant 20–66-åringene varierer andelen fra 24,1 prosent i Namsskogan til 12,2 prosent i Høylandet. For aldersgruppen 30–61 år er variasjonen noe lavere, fra 21,9 prosent i Meråker til 9,3 prosent i Lierne. Forskjellene her henger blant annet sammen med at flere eldre (62 år og oppover) går ut av arbeidslivet, ofte gjennom ordninger som AFP (avtalefestet pensjon), som trekker andelen blant eldre opp.
Innvandrere er særlig utsatt for å stå utenfor arbeid og utdanning
I kartet nedenfor ser vi andel innvandrere i aldergruppen 20-66 år som står utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak i 2024. I Snåsa gjelder dette hele 58,4 % i aldersgruppen 20–66 år og i Heim 43,0 %. Dernest følger Rindal med 36,5 % og Leka med 34,9 % blant de kommunene med høyest andel innvandrere utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak.
Det er verdt å merke seg at det er store forskjeller i hvordan innvandrerbefolkningen er sammensatt i de ulike kommunene i Trøndelag. Dette har mye å si for andelen som står utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak. I kommuner som Snåsa og Heim er det særlig andelen flyktninger med kort botid som forklarer de høye andelene.
Eksempelvis økte antallet flyktninger i Snåsa fra 36 i 2023 til 147 i 2024. Den samme utviklingen så man i Heim, hvor antallet flyktninger gikk fra 142 til 343 i løpet av ett år. Dette gjør at en høy andel innvandrere her vil befinne seg utenfor arbeidsliv og utdanning.
Sammenligner vi de nevnte kommunene med den øvrige befolkningen, er andelen 20-66 åringer utenfor arbeid og utdanning henholdsvis 15,5 % i Snåsa og 17,1 % i Heim, 14,7 % i Rindal og 23,0 % i Leka.
Som vi ser i diagrammet ovenfor, er innvandrere særlig utsatt for å stå utenfor arbeid og utdanning. Dette henger blant annet sammen med at mange ikke kommer seg inn i arbeidsmarkedet eller i formell utdanning de første årene i Norge, og særlig gjelder dette for flyktninger.
I Trøndelag, 2024, var det 13655 innvandrere mellom 20-66 år som havnet i NEET kategorien. Dette utgjør 26,3 % av innvandrere i aldersgruppen 20-66 år. Til sammenligning er andelen i den øvrige befolkningen i denne aldersgruppen 15,4 %.
Kilder og metode
Statistikken er hentet fra SSB tabell 13563
Andre kilder det er referert til;
Bäckman, O., & Nilsson, A. (2016). Long-term consequences of being not in employment, education or training as a young adult. Stability and change in three Swedish birth cohorts. Eur Soc, 18(2), 136-157
Fyhn, T., Radlick, R. L. & Sveindsdottir, V. (2021). Unge som står utenfor arbeid, opplæring og utdanning. En analyse av unge i NEET-kategorien. Rapport 2:2021, NORCE.
OECD (2018). Investing in Youth: Norway, OECD Publishing, Paris.
Paul, K. I., & Moser, K. (2009). Unemployment impairs mental health: Meta-analyses. Journal of Vocational Behavior, 74(3), 264-282.
