Studier tyder på at foreldre betyr mye både for unges utdanningsvalg og unges fritidsinteresser. Samtidig som foreldrene har stor betydning, handler det å være ung også om løsrivelse og det å bli en selvstendig person. Etter hvert som barn blir eldre, blir deres egne meninger og interesser viktigere. I dette kan det ligge kimer til konflikter mellom unge og foreldre. Likevel vedvarer som regel den emosjonelle nærheten til foreldrene utover i ungdomstiden (Ungdata, 2024).
De aller fleste trønderungdommer er fornøyd med foreldrene sine. Andelen fornøyde har holdt seg relativt stabil i hele perioden 2014-2016, men har likevel økt med et par prosentpoeng. I 2014-2016 var henholdsvis 84 % på ungdomstrinnet og 83 % blant videregående fornøyd med foreldrene. I 2024 er andelen 86 % for begge grupper. Som vi ser i diagrammet over, er forskjellene mellom de to skolenivåene små.
Båndene mellom ungdom og foreldre er preget av tillit
At båndene mellom dagens ungdom og foreldrene deres er preget av tillit, understrekes av at svært mange opplever at foreldrene har god oversikt over hva de gjør i fritiden og hvem de er sammen med (95 % på ungdomstrinnet og 93 % på videregående i 2024). Ungdata viser også at de færreste ungdommer opplever stadige krangler med foreldrene og at det store flertallet er fornøyde med foreldrene sine (86 % på ungdomstrinnet og videregående i 2024).
Figurene nedenfor viser hvordan gutter og jenter på ungdomstrinnet (til venstre) og videregående (til høyre) i Trøndelag, 2024, vurderer forholdet til foreldrene sine. Overordnet viser resultatene at de fleste ungdommer har et godt forhold til foreldrene sine, men med noen mindre kjønnsforskjeller.
Ungdomsskole
Et stort flertall av både gutter og jenter oppgir at de er fornøyde med foreldrene sine (90 % av guttene og 83 % av jentene). Enda flere oppgir at foreldrene vet hvor de er og hvem de er sammen med (95 % av guttene og 97 % av jentene). I overkant av ni av ti oppgir også at foreldrene kjenner de fleste av vennene deres (92 % av guttene og 94 % av jentene). Videre rapporterer en stor andel at de liker å være sammen med foreldrene sine (94 % av guttene og 91 % av jentene).
En mindre andel ungdom oppgir at de forsøker å holde mesteparten av fritiden skjult for foreldrene: 26 % av guttene og 17 % av jentene. I tillegg oppgir 14 % av guttene og 20 % av jentene at det ofte er krangling mellom de voksne i familien.
Videregående
Et stort flertall av både gutter og jenter oppgir at de er fornøyde med foreldrene sine (88 % av guttene og 84 % av jentene). De fleste oppgir også at foreldrene vet hvor de er og hvem de er sammen med (92 % av guttene og 94 % av jentene). Videre sier mange at foreldrene kjenner de fleste av vennene deres (84 % av guttene og 89 % av jentene). I tillegg oppgir et stort flertall at de liker å være sammen med foreldrene sine (93 % av guttene og 92 % av jentene).
En mindre andel ungdom oppgir at de forsøker å holde mesteparten av fritiden skjult for foreldrene: 24 % av guttene og 13 % av jentene. I tillegg oppgir 15 % av guttene og 21 % av jentene at det ofte er krangling mellom de voksne i familien.
Kjønnsforskjeller i emosjonell oppmerksomhet?
Konflikter er en vanlig del av familielivet, men tallene tyder på at jentene i noe større grad enn gutter rapporterer om konflikter i hjemmet. Én mulig måte å forstå dette på kan være knyttet til kjønnsforskjeller i emosjonell oppmerksomhet. Forskning på emosjonell intelligens tyder på at jenter i gjennomsnitt skårer høyere på interpersonlige dimensjoner, som innebærer å være mer oppmerksomme på andres følelser og relasjoner. Menn skårer på sin side høyere på andre dimensjoner som stressmestring og generelt humør som optimisme (Tommasi, Sergi, Picconi & Saggino, 2023).
Dette må imidlertid forstås som gjennomsnittlig mønstre og kan i stor grad være påvirket av sosialisering og kjønnsrolleforventninger: sosiale og kulturelle normer som definerer hvordan kvinner og menn forventes å oppføre seg, tenke og føle. Det er også mulig at jenter i større grad enn gutter tolker situasjoner som konflikt eller opplever konflikter sterkere. Studier har også vist at jenter i større grad tenderer til å gruble over problemer og følelser, mens gutter oftere håndterer belastninger ved å distrahere seg selv eller rette oppmerksomheten mot andre aktiviteter (Johnson & Whisman, 2013; Rood et al., 2009).
Flere forsøker å holde mesteparten skjult for foreldrene enn for 10 år siden
Tidligere har vi sett at stadig flere unge er fornøyd med sine foreldre og at de aller fleste har et nært og tillitsfullt forhold til dem. Samtidig har andelen unge som forsøker å holde mesteparten skjult for foreldrene økt med 9 prosentpoeng for ungdomstrinnet i perioden 2014-2016 og 6 prosentpoeng for videregående i samme periode. At ungdom har behov for å skjule ting for foreldre er en normal del av å være ungdom. At flere også holder mesteparten skjult for foreldrene kan også ha sammenheng med internett: foreldre er gjerne ikke orientert i hva ungdommen gjør på nett (Eikhom, 2022).
I perioden 2014–2016 rapporterte 13 % av ungdom på ungdomstrinnet at de forsøker å holde mesteparten skjult for foreldrene sine. Andelen økte deretter til 22 % i 2017–2019, 26 % i 2020 og til 28 % i 2021, før vi i 2024 ser en nedgang: 22 % av ungdommene på ungdomstrinnet i Trøndelag oppgir at de forsøker å holde mesteparten skjult for foreldrene.
På videregående ligger andelen gjennomgående lavere i hele perioden. Her rapporterte 12 % det samme i 2014–2016, 21 % i både 2017–2019 og 2021. Også på videregående ser vi en nedgang i 2024, der 18 % av ungdommene oppgir at de forsøker å holde mesteparten skjult for foreldrene.
Kjønnsforskjeller
Innen temaet "Foreldre" er det særlig spørsmålet om ungdom forsøker å holde mesteparten av fritida skjult for foreldre vi ser størst kjønnsforskjeller. 26 % av guttene på ungdomsskolen og 17 % av jentene rapporterer at de forsøker å holde mesteparten av fritida skjult for foreldre. På videregående ser vi også lignende kjønnsforskjeller: 24 % blant guttene og 13 % blant jentene.
Mindre avstand mellom voksne og barn?
De fleste ungdommer har i dag et tillitsfullt og nært forhold til sine foreldre, og mye tyder på at avstanden – eller generasjonskløften – vi har vært vant til å snakke om mellom ungdom og foreldregenerasjonen, har blitt mindre. Vestel (2020) fremhever flere forklaringer på at avstanden mellom voksne og barn har blitt mindre:
Arbeidsmarkedet: Unge og voksne deler det samme arbeidsmarkedet, og konkurrer om mange av de samme jobbene
Sosialiseringsinstitusjoner: Barn tilbringer mer tid ved barnehager, skole og idrettsarenaer, som ofte er bemannet av voksne.
Teknologi: Nye medier fører til lettere, raskere og mer umiddelbar kontakt mellom barn og foreldre
Dagens foreldre er annerledes enn foreldrene for 40 år siden
Mange forskere peker på at foreldreskapet de siste tiårene har blitt mer intensivt, intimisert og barnesentrert. Foreldre er i dag tettere involvert i barnas liv og legger større vekt på barnets emosjonelle, mentale og praktiske utvikling. Samtidig har betydningen av følelsesmessig nærhet og opplevelsen av samhørighet mellom foreldre og barn blitt viktigere. Foreldre ser også i større grad sin egen innsats som avgjørende for barnets fremtid (NOU 2020: 14).
Det er rimelig å anta at denne utviklingen kan bidra til at relasjonen mellom foreldre og barn i dag oppleves mer nær og uformell, og at barn og foreldre i større grad enn tidligere kan oppfatte hverandre som venner.
Kilder og metode
I denne artikkelen er det brukt data fra Ungdata.
Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter ulike sider ved deres livssituasjon. Undersøkelsen gjennomføres i skoletiden med en voksen til stede i klasserommet. De fleste bruker mellom 30 og 45 minutter på å besvare alle spørsmålene. Det er frivillig for ungdom om de ønsker å være med eller ikke. Alle foresatte blir informert om undersøkelsen i forkant, og foresatte til elever under 18 år kan reservere sin ungdom fra å delta.
Anonymisering
Undersøkelsen er anonym og det stilles krav til hvor mange som må ha svart før resultater kan vises. Dette sikrer at ingen gjenkjennes i resultatene. Dataene er delt inn i ulike nivåer avhengig av hvor mange som har deltatt, og små grupper vises ikke dersom det er risiko for at svar kan spores tilbake til enkeltpersoner. Mer informasjon om metode finner du på Ungdata.no.
Litteratur
Berg, H. (2020). Ungdom og foreldre har aldri vært så gode venner. Ungdom og foreldre har aldri vært så gode venner – NRK Troms og Finnmark
NOU 2020:14. (2020) Ny barnelov: Til barnets beste. Barne- og familiedepartementet. NOU 2020: 14 - regjeringen.no
Rood, L., Roelofs, J., Bögels, M. S., Hoeksema, S. N. & Schouten, E. The influence of emotion-focused rumination and distraction on depressive symptoms in non-clinical youth: A meta-analytic review, Clinical Psychology Review, Volume 29, Issue 7, Pages 607-616, DOI: https://doi.org/10.1016/j.cpr.2009.07.001.
Johnson, D. P. & Whisman, M. A. (2013). Kjønnsforskjeller i grubling: En metaanalyse. 55(4): 367-374. Kjønnsforskjeller i grubling: En meta-analyse - PMC
Tommasi M, Sergi MR, Picconi L and Saggino A (2023). The location of emotional intelligence measured by EQ-i in the personality and cognitive space: Are there gender differences?. Psychol. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2022.985847