De fleste er fornøyd med nærmiljøet sitt
Ungdata viser at de fleste ungdommer er fornøyde med nærmiljøet sitt, men også at en del ikke er det. Tilfredsheten går ofte ned gjennom ungdomsskoleårene, særlig blant jenter. Det er samtidig store variasjoner mellom kommuner, noe som viser at lokale prioriteringer har stor betydning for ungdoms trivsel (Ungdata, 2024).
Figuren viser utviklingen i andel fornøyde med lokalmiljøet sitt i Trøndelag, og sammenligner ungdomstrinnet med videregående.
Blant elever på ungdomstrinnet ligger tilfredsheten stabilt på cirka 68 % frem til 2021, før den faller til 63,6 % i 2024, som er det laveste nivået i perioden. I perioden 2014-2016 var andelen fornøyde på videregående 63,7 %. Deretter øker tilfredsheten gradvis frem mot 2020 (70, 6 %), før den i 2021 falt til 63,4 %, og igjen steg til rundt 65,5 % i 2024.
Se og utforsk tallene på: https://trondelagitall.no/statistikk/ungdata-lokalmiljoet
Store kommunale forskjeller
Kartene viser andel som er fornøyde med lokalmiljøet sitt for både ungdomstrinnet og videregående i 2024. For ungdomsskoleelevene viser kartet at tilfredsheten generelt er høyest i kommuner sør i fylket og rundt Trondheimsområdet. Eksempelvis er andelen fornøyde i Trondheim 70 %, Malvik 66 % og Melhus 63 %. I kontrast er tilfredsheten lavere i flere av kommunene i Namdalen: Grong 47 %, Namsskogan 44 % og Røyrvik 44 %.
Kartet for videregåendeelever viser ett litt annerledes bilde. Eksempelvis er andelen fornøyde 54 % i Meråker for ungdomstrinnet, mens Meråker for videregåendeelevene skiller seg ut med svært høy tilfredshet (79 %). Samtidig ser vi at flere kommuner, eksempelvis rundt kysten, har lavere tilfredshet blant VGS-elevene enn blant ungdomsskoleelevene. Eksempelvis Hitra: 61 mot 48 %, Frøya: 50 mot 63 %, Åfjord 72 mot 62 %.
Gutter gjennomgående mer fornøyd med lokalmiljøet sitt enn jenter
Tallene viser at gutter gjennomgående er mer fornøyde med lokalmiljøet sitt enn jenter, både på ungdomstrinnet og på videregående. Disse kjønnsforskjellene har vært stabile over tid.
Blant guttene på ungdomstrinnet holder andelen fornøyde seg på rundt 70 % i perioden 2014-2024, med et toppunkt på 75 % i 2021. Jentene ligger konsekvent lavere og andelen fornøyde går ned fra rundt 66 % i 2017–2019 til under 58 % i 2024. Selvom kjønnsforskjellene er størst på ungdomstrinnet, ser vi også i videregående et lignende mønster. Gutter på videregående når et toppunkt i 2020 med nær 74 % fornøyde, før de faller tilbake til 71 % i 2024. Jenter faller derimot betydelig etter 2020: fra nesten 68 % til om lag 61 % i 2024.
Hvorfor kjønnsforskjeller?
Kjønnsforskjellene i tilfredshet med lokalmiljøet kan forstås i lys av forskning som viser at jenter generelt opplever lokalmiljøet på en mer ambivalent måte enn gutter, særlig i distriktene. Eriksen & Andersen (2021) finner at jenter i distriktene oftere rapporterer lavere trivsel, mer sosialt ubehag og svakere opplevelse av tilhørighet enn gutter. De beskriver oftere mobbing, sosial kontroll og utfordringer knyttet til selvbilde, noe som kan gjøre dem mer sårbare for negative erfaringer i nærmiljøet. Slike mønstre kan bidra til å forklare hvorfor tilfredsheten faller tydeligere blant jenter over ungdomsårene. Funnene understreker at lokalmiljø ikke virker likt for alle ungdommer, og i dette tilfellet, at kjønn kan ha betydning for hvordan ungdom tolker og vurderer kvalitetene i omgivelsene sine.
Høy trygghet og tilhørighet, men ulik tilfredshet med øvrige tilbud
Figuren nedenfor sammenligner ungdomstrinnet og videregående når det gjelder hvor fornøyde elevene er med ulike sider ved lokalmiljøet sitt i Trøndelag i 2024. Figuren viser at ungdommene i Trøndelag generelt opplever trygghet, tilhørighet og idrettsanlegg som de mest positive kvalitetene i lokalmiljøet, mens kollektivtilbud, kulturtilbud og særlig møteplasser skiller seg ut som de sidene ved lokalmiljøet der tilfredsheten er klart lavere.
Tilhørighet til stedet de bor: 71 % på ungdomstrinnet og 68 % på videregående sier de opplever tilhørighet til stedet de bor.
Trygghet: Følelsen av trygghet ute om kvelden er den høyeste verdien i figuren: 84 % på ungdomstrinnet og 88 % på videregående føler seg trygge ute i nærområdet om kvelden.
Kulturtilbud: Andelen som synes at kulturtilbudet til ungdom er bra ligger på henholdsvis 51,3 % blant ungdomstrinnet og 54,8 % blant videregåendeelevene.
Idrettsanlegg: Tilbudet av idrettsanlegg vurderes positivt av omtrent 71 % på begge nivåer.
Lokaler for å treffe andre unge: Dette er punktet med lavest tilfredshet: 50 % på ungdomstrinnet og cirka 36 % på videregående synes at det finnes gode møteplasser for ungdom. Disse nivåene har ligget stabilt helt tilbake til perioden 2014–2016, og mønsteret er det samme gjennom disse årene: Ungdomsskoleelevene er gjennomgående mer fornøyde enn elever i videregående når det gjelder tilbudet om lokaler for å treffe andre
Kollektivtilbud: Tilfredsheten med kollektivtilbudet ligger på rundt 54 % blant ungdomstrinnet og 47,6 % blant videregående. Men som vi snart skal se, er det store forskjeller i andelen som er fornøyd med kollektivtilbudet i de ulike kommunene.
Kollektivtilbudet oppleves som best i og rundt Trondheim
I begge kartene ser vi at ungdom i Trondheim og nabokommunene Malvik, Melhus og Skaun rapporterer høyest tilfredshet med kollektivtilbudet. I disse kommunene er over halvparten av ungdommene fornøyde, og i Trondheim gjelder dette så mye som rundt 75 % blant ungdomstrinnet og 70 % for videregående. I mange distriktskommuner er tilfredsheten betydelig lavere. Lierne har den laveste andelen fornøyde med kun 10 %.
Det er interessant å merke seg at andelen fornøyde med kollektivtilbudet er gjennomgående lavere blant videregåendeelever sammenlignet med ungdomsskoleelever. Studier viser at tilfredshet med offentlig transport gjerne synker med økende alder og kan skyldes at yngre har lavere forventninger, færre transportalternativer og bruker transport oftere som en nødvendighet og ikke et valg (Roman & Czapski, 2020).
Kilder og metode
I denne artikkelen er det brukt data fra Ungdata.
Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter ulike sider ved deres livssituasjon. Undersøkelsen gjennomføres i skoletiden med en voksen til stede i klasserommet. De fleste bruker mellom 30 og 45 minutter på å besvare alle spørsmålene. Det er frivillig for ungdom om de ønsker å være med eller ikke. Alle foresatte blir informert om undersøkelsen i forkant, og foresatte til elever under 18 år kan reservere sin ungdom fra å delta.
Anonymisering
Undersøkelsen er anonym og det stilles krav til hvor mange som må ha svart før resultater kan vises. Dette sikrer at ingen gjenkjennes i resultatene. Dataene er delt inn i ulike nivåer avhengig av hvor mange som har deltatt, og små grupper vises ikke dersom det er risiko for at svar kan spores tilbake til enkeltpersoner. Mer informasjon om metode finner du på Ungdata.no.
Eriksen, I. M., & Andersen, P. L. (2021). Ungdoms tilhørighet, trivsel og framtidsplaner i Distrikts-Norge: En flermetodisk analyse av betydningen av bosted, kjønn og sosioøkonomiske ressurser (NOVA Rapport 2/21). Velferdsforskningsinstituttet NOVA Ungdoms tilhørighet, trivsel og framtidsplaner i Distrikts-Norge – Distriktssenteret
Roman, K., & Czapski, G. (2020). Quality Assessment and Passenger Satisfaction from Public Transport Services in Radom. Postmodern Openings, 11(1), 71-92. doi:10.18662/po/109
