Datamaterialet er i hovedsak hentet fra SSB, NAV og utdanningsdirektoratet.
Oppvekst – og levekårsforhold
Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet. Med dette menes bl.a. økonomiske vilkår, bo-, arbeids- og utdanningsforhold. Økonomiske vilkår kan omfatte andel med lavinntekt og inntektsforskjeller. Arbeid omfatter bl.a. tilknytning til arbeidslivet og uføretrygding. Utdanning andel med høyere utdanning og frafall fra videregående skole. I dette hovedtemaet belyses sider ved deltemaene utdanning og arbeid, inntekt og stønad, boligforhold, samt barnehage og skole.
Utdanning og arbeid
Helseatferd, eller levevaner som påvirker helsen, varierer med utdanning. Røyking og fysisk inaktivitet er mer utbredt i grupper med lavere utdanning, mens alkoholforbruket er noe høyere blant dem som har høy utdanning. Arbeid kan være en kilde til blant annet sosiale relasjoner, personlig vekst og økonomisk trygghet. Derfor kan arbeidsdeltakelse være helsefremmende. Men arbeid og arbeidsmiljø kan også være årsak til helsevansker, blant annet gjennom skader og belastninger i arbeidsmiljøet.
Per 1. oktober 2023 hadde nært 40 prosent (36,8 %) av Trøndelags befolkning over 16 år universitets- eller høyskoleutdanning. Trøndelag var dermed et av fylkene i Norge hvor størst andel av befolkningen har høyere utdanning (kun Oslo og Vestland fylke hadde en større andel).. I underkant av 40 prosent av befolkningen i Trøndelag over 16 år hadde på samme tidspunkt (01.10.23) videregående skole som høyeste utdanningsnivå, tre prosent fagskole, mens 22 prosent hadde grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå. Selv om Trøndelag samlet sett har en høyt utdannet befolkning så er det kun Trondheim (48 %) og Malvik (39 %) som ligger over landsnittet på 37,4 prosent. Ser man på Trøndelag uten Trondheim så har 32 prosent av befolkningen høyere utdanning, altså en betydelig lavere andel enn både fylkes og landssnittet.
Trondheim er kommunen i Trøndelag hvor størst andel av befolkningen har høyere utdanning (48 % i 2023). Det er imidlertid store forskjeller mellom bydelene Trondheim. Midtre Gauldal, Rindal og Tydal var i 2023 de kommunene i Trøndelag som hadde størst andel av befolkningen med videregående skole som høyeste utdanningsnivå (alle med 51 %), mens Namsskogan (33 %), Osen og Frøya (begge med 32 %), hadde størst andel med grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå. Forskjeller i næringsstruktur, plassering av utdanningsinstitusjonene og sykehus er med på å forklare noen av forskjellene befolkningens utdanningsnivå imellom kommunene i Trøndelag. Andelen av befolkningen i Trøndelag med høyere utdanning har vært jevnt økende siden 1980-tallet, fra 10 prosent av befolkningen i 1980 til 37 prosent i 2023. Andelen med grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå har i samme periode gått betydelig ned, fra 51 prosent i 1980 til 22 prosent i 2023. Andelen av befolkningen i Trøndelag med videregående eller fagskole som høyeste utdanningsnivå var økende fram til midten av 1990-tallet, deretter stabil fram til midten av 2000-tallet og har deretter hatt en svak nedadgående trend. Mye av disse endringer skyldes kohorteffekter, stadig flere unge tar høyere utdanning og det er den eldre delen av befolkningen som i stor grad kun har grunnskoleutdanning.
Som i andre fylker er det også i Trøndelag variasjon mellom kommunen i forhold til andel helt eller delvis ledige. Det er her viktig å huske på at disse andelene viser øyeblikksbilder og at arbeidsledigheten naturlig vil variere gjennom året. Sesongeffekter kan også påvirke kommunene ulikt. Den registrerte arbeidsledigheten viser heller ikke hele bildet for situasjonen i arbeidsmarkedet i en kommune, og det kan derfor være nyttig og også ta i betraktning andre indikatorer slik som sysselsettingsgrad og andel uføretrygdede. I 2023 var 22,4 prosent av den potensielle arbeidsstyrken mellom 15 - 74 år i Trøndelag utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak (SSB-data). Denne andelen lå i 2023 litt under det nasjonale gjennomsnittet på 23,5 prosent. Tilsvarende andeler på samme tidspunkt (2023) for aldersgruppen 15 - 29 år var 9,7 % (Trøndelag) og 10,0 % (Norge). Denne andelen har for aldersgruppen 15 - 74 år i Trøndelag økt med 2,2 prosentpoeng siden 2008, mens den i samme periode for aldersgruppen 15 - 29 år har økt med 1 prosentpoeng. Størst andel som var registrert utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak i dette datasettet fra SSB i 2023, aldersgruppen 15 - 74 år, var i kommunene Meråker, Osen og Leka, mens laveste andel var i Høylandet, Lierne og Skaun. Tilsvarende kommuner (2023) for aldersgruppen 15 - 29 år var Heim, Tydal og Leka (høyest andel) og Osen, Rennebu og Røyrvik (lavest andel). Innvandrere er særlig sårbare for å havne utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak. I 2022 var det i Trøndelag 25 prosent av innvandrerne i fylket, i aldersgruppen 15 - 29 år, som havnet i kategorien arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak. Innvandrere utgjorde da ca. en tredel av alle som var i denne kategorien i Trøndelag for denne aldersgruppen. Til sammenligning utgjorde innvandrere i 2022 totalt 13 prosent av den trønderske befolkningen i denne aldersgruppen.
Rundt 4200 personer i Trøndelag var meldt helt arbeidsledige hos NAV per september 2024. Dette utgjorde 1,7 prosent av arbeidsstyrken i Trøndelag (nasjonalt gjennomsnitt på 2,0 % på samme tidspunkt). Tilsvarende var 0,7 prosent av arbeidsstyrken i Trøndelag på samme tidspunkt registrert som delvis ledige hos NAV (nasjonalt gjennomsnitt også på 0,7 %). Etter at koronaperioden (2020-21), med tilhørende nedstengninger og andre utfordringer for arbeidslivet, førte til en markert økning i andelen helt- og delvis arbeidsledige (til sammen opp i 13 % av arbeidsstyrken i Trøndelag vinteren/våren 2020), har andelene mer eller mindre stabilisert seg på dagens nivå de siste to årene (2023 og 2024). Størst andel helt ledige per september var i kommunene Nærøysund, Indre Fosen og Frøya, mens tilsvarende lavest andel var i kommunene Røros, Rennebu og Høylandet.
Relatert innhold
Inntekt og stønad
Det er nær sammenheng mellom inntekt og helse. Lav inntekt øker blant annet sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, psykiske problemer, enkelte sykdommer og for tidlig død. Ulike stønadsordninger fra det offentlige vil i ulik grad kunne kompensere for bortfall av inntekt i kortere eller lengre perioder.
Lavinntekt er definert ut fra en relativ avstand til det generelle inntektsnivået i hele befolkningen (medianinntekt). Grupper som minstepensjonister, sosialhjelpsmottakere, ikke-vestlige innvandrere, langtidsledige og unge enslige er ofte overrepresentert blant dem med lav inntekt. Disse gruppene har gjerne svakere yrkestilknytning og lavere utdannelsesnivå enn gjennomsnittet. Trøndelag har i perioden 2018 – 2022 hatt en relativt stabil andel på i overkant av 10 prosent av befolkningen som bodde i husholdninger med inntekt under 60 prosent av nasjonal medianinntekt. Trøndelag har i denne perioden hatt en litt lavere andel enn landsgjennomsnittet i denne kategorien. Andelen husholdninger som i samme perioden (2018 - 2022) har vært i vedvarende (treårsperioder) lavinntekt i Trøndelag, har ligget på i overkant av ni prosent. Andel barn (0 - 17 år) i husholdninger med lavinntekt i Trøndelag i perioden 2018 - 2022, har ligget rundt 10 prosent i perioden. Her (andel barn) har det vært en økning fra 2011 og fram til 2018, før andelen har flatet ut og gått litt ned etter den tid. I tolkningen av lavinntekt bør man være oppmerksom på at statistikkene på inntektsnivået slik den er presentert, ikke fanger opp eventuell formue eller oppsparte midler. Det er mulig å ha en lav inntekt, men samtidig ha en god økonomi.
Statistikk fra NAV (i FHI-Kommunehelsa) viser at andelen mottakere av stønad til livsopphold i Trøndelag (20 - 66 år) er omtrent på landsgjennomsnittet (18 % i 2021). Dette omfatter mottakere av uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, arbeidsledighetstrygd, overgangsstønad for enslige forsørgere og tiltaksmottakere (individstønad). Det nasjonale gjennomsnittet i 2021 var på 17 prosent. I perioden 2018 – 2021 har denne andelen ligget omtrent på 2021-nivået både i Trøndelag og i Norge. Flertallet av sykemeldinger og påfølgende langvarige trygdestønader nasjonalt gis for muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser som angst og depresjon.
Undersøkelser viser at eneforsørgere oftere har lavere inntekt enn husholdninger med flere voksne medlemmer. Selv om stønadsordninger i mange tilfeller dekker inntektstap som følge av tap eller fravær av forsørger, vil det å være eneforsørger for en del være en viktig årsak til lav inntekt i lengre eller kortere perioder. Videre kan enslige forsørgeres levekårsproblemer være av stor betydning både for deres egen og deres barns psykiske og fysiske helse. Statistikk fra NAV, gjengitt i FHI-Kommunehelsa, viser at 15 prosent av befolkningen i Trøndelag under 45 var er definert som eneforsørgere i treårsperioden 2019 - 2021, noe som var likt med landsgjennomsnittet.
Relatert innhold
Boligforhold
Bolig kan påvirke vår psykiske og fysiske helse på mange måter; det kan være forhold ved selve boligen, slik som inneklima, slitasje, trangboddhet og hvorvidt man eier eller leier bolig. Også forhold ved bomiljø og nabolag påvirker helse og trivsel. Trangboddhet er en av flere indikatorer på redusert bokvalitet.
Bokvalitet har betydning for helse på flere måter. En vanskelig bosituasjon kan påvirke barn og unges levekår og helse; det påvirker skoleprestasjoner og deres sosiale liv. Boligstørrelse kan ha mye å si for enkeltpersoners muligheter til privatliv, avslapping og lek. Også for den eldste delen av befolkningen vil boligforhold påvirke hvordan denne gruppen har det, både i positiv og negativ retning. Det er flere store utfordringer knyttet til at eldre bor i boliger som ikke er tilrettelagt for alderdom og nedsatt funksjonsevne. Dette kan gi redusert bo- og livskvalitet for den enkelte, mens det for kommunene kan innebære at det blir dyrere å yte omsorgstjenester i en dårlig tilrettelagt bolig – samt økt etterspørsel etter omsorgsboliger og sykehjemsplasser.
Vanskeligstilte på boligmarkedet er som regel i utgangspunktet en marginalisert gruppe med kjennetegn som lav inntekt, lav eller ingen utdanning og svak arbeidsmarkedstilknytning, noe som i et befolkningsperspektiv er sammenfallende med dårligere helsetilstand. For sårbare grupper kan en vanskelig bosituasjon bidra til å forsterke og opprettholde eksisterende helseproblemer og sosiale utfordringer.
Vi viser her til statistikk over trangboddhet, da vi vet at dette har stor betydning barn og unges helse og sosiale liv. Øvrige forhold om bolig vises det til «Bolig» under «Befolkning» i Trøndelag i Tall.
Over seks (6,4) prosent av alle husholdninger bor trangt i Norge. Det er særlig barnefamilier og bosatte i de største byene og studiestedene som bor trangt. For Trøndelag sin del ser vi at fylket ligger litt overgjennomsnittet for landet med 7,2 prosent. Samtidig ser vi at andelen husholdninger som bor trangt i Trondheim - som storby og studentby - er på 11 prosent. Det er grunn til å merke seg at andelen innvandrere oftere bor trangt enn befolkningen ellers. Andelen trangbodde varierer imidlertid mye mellom ulike innvandrergrupper. Mange innvandrere leier også bolig, noe som kan ha noe å bety for trangboddhet.
Barnehage og skole
Personalet og deres kompetanse er barnehagens viktigste ressurs og en forutsetning for at barnehagen skal være en god arena for omsorg, lek, danning og læring, slik det står i rammeplanen. Skolen er videre en særdeles viktig aktør når det gjelder å fremme elevenes læring og trivsel, og derigjennom direkte eller indirekte påvirke fremtidige helseutfall. I denne delen fokuseres det derfor på bemanningen i barnehager, ferdigheter og trivsel hos grunnskoleelever, samt gjennomføring hos elever på videregående.
Norge fikk i 2019 et lovfestet minimums-krav til grunnbemanning i barnehager. Dette var og er viktig for et likeverdig og godt barnehagetilbud til alle barn, uavhengig av hvor du bor i landet og hvem som eier barnehagen. Bemanningsnormen innebærer at det stilles krav om at barnehagen skal ha minst en ansatt per tre barn når barna er under tre år og minst en ansatt per seks barn når barna er over tre år. Pedagognormen innebærer videre at det skal være minimum en pedagogisk leder per sju barn under tre år og minimum en pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Statistikk fra Utdanningsdirektoratet (Analysebrettet - Nøkkeltall for barnehage) viser at Trøndelag som helhet oppfyller normen med hensyn til barn pr. ansatt og barn pr. barnehagelærer (for barn over tre år). På Analysebrettet er det mulig å gå inn på hver kommune i fylket og se status angående bemanningsnormen.
Av ferdigheter barn skal tilegne seg i grunnskolen har vi valgt å fokusere på lesing. Lesing er en av de viktigste ferdighetene et barn kan lære. Det hjelper barn med å utvikle flere viktige livsferdigheter, inkludert ordforråd, leseforståelse og kritisk tenkning. Statistikken viser mestringsnivå i lesing gjennom nasjonale prøver. Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med kompetansemål der leseferdigheter er integrert. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget, men en prøve i lesing som grunnleggende ferdighet, det vil si som del av fagkompetansen i alle fag.
Til nasjonale prøver er det utviklet en egen skala (skalapoeng) hvor gjennomsnittet i 2022 ble satt til 50 og standardavviket til 10. Fra 2022 startet måling av utvikling, Resultatene fra 2022/23 kan derfor ikke direkte sammenlignes med tidligere år. Høsten 2023 gjennomførte rundt 57 000 elever på 5. trinn nasjonale prøver. i lesing, De gjennomsnittlige skala-poengene for hele landet endrer seg lite fra i fjor. Årets elevkull presterer litt svakere i lesing enn fjorårets kull – og jentene presterer bedre enn guttene. Om slike endringer vil være innenfor hva som vil regnes som normale årlige svingninger gjenstår å se. For Trøndelag sin del ligger leseferdigheten for 5.klasse litt under gjennomsnittet, men på samme nivå som landet forøvrig. Ingen store endringer de siste fire årene. 8.klasse ligger også under gjennomsnittet. Her er det en nedgang fra forrige prøve. Niende trinn ligger over gjennomsnittet. I statistikken vises tall for de ulike kommunene i Trøndelag. Ytterligere analyse finnes også her: Analysebrettet - Nasjonale prøver for grunnskole.
At elevene trives på skolen er et viktig mål i seg selv, og alle elever i norsk skole har en individuell rett til et miljø på skolen som fremmer trivsel (kapittel 12 i opplæringsloven.). Samtidig viser forskning positive sammenhenger mellom god trivsel, helse og læring. Forskning viser at elevenes følelse av hvor gode resultater de får på skolen, henger sammen med hvor godt de trives, både på skolen og med fagene. De aller fleste barn og unge trives i barnehagen og på skolen. Trivsel henger ofte sammen med mestring, læring og sosial støtte. Relasjonen mellom voksne og barn og vennskapet mellom jevnaldrende er viktige faktorer for trivsel. Men ikke alle barn og unge finner venner og opplever tilhørighet på skolen. Mobbing kan gi alvorlige konsekvenser for trivsel og gjennomføring i skolen. I tillegg kan det føre til psykiske vansker og utagerende atferd. Elevundersøkelsen er en årlig undersøkelse der elever får si sin mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Elevene svarer på spørsmål om blant annet trivsel, mobbing, miljø, motivasjon og støtte fra lærer.
Under Relatert innhold (under) er det dashboard som viser tall ang. mobbing fra Elevundersøkelsene. Elever som har svart at de er mobbet «to-tre ganger i måneden eller oftere» inngår i andelen som regnes som utsatt for mobbing på det enkelte spørsmålet. Utdanningsdirektoratet sier i sin tolkning: Etter flere år med relativt stabile tall i Elevundersøkelsen, ser vi de siste to årene en markant økning i andelen elever som opplever mobbing på alle trinn. Vi ser også at færre elever er motiverte i sin skolehverdag. Dette gjelder også i Trøndelag. På både 7.trinn og 10.trinn er det fra 2021 til 2023 en betydelig økning i antall elever som opplever mobbing.
Andelen elever som fullfører videregående opplæring viser en gradvis økning. Uavhengig av utdanningsprogram fullførte i perioden 2017-2023 i alt 81 prosent av elevene. Sammenlignet med perioden 2006-2012 da fullførte 72 prosent av elevene. På studieforberedende utdanningsprogram var denne andelen 91 prosent, mens den på yrkesfaglig utdanningsprogram var andelen 71 prosent i samme periode (2017-2023). Selv om andelen som fullfører videregående opplæring viser en positiv økning, er det en betydelig andel elever/ungdommer som står utenfor et videregående utdanningsløp. Dette er på sikt en utfordring i folkehelsearbeidet. Se: Utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak | Trøndelag i tall
Utover elever i grunnskole og videregående skole har også Trøndelag et relativt stort antall studenter i fylket. Med bl.a. to universiteter lokalisert i fylket er Trøndelag det nest største fylket i landet, etter Oslo, når det gjelder antall studenter. De aller fleste av disse er lokalisert i Trondheim, men også Levanger, Stjørdal, Steinkjer og Namsos har studietilbud på høgskole-/universitetsnivå.
