Kartlagt overskuddsvarme tilsvarer oppvarming av 220 000 eneboliger
 

Kartleggingen viser at det er totalt 2,6 TWh/år tilgjengelig overskuddsvarme fra industribedriftene på kartet over. Dette tilsvarer varmebehovet til ca. 220 000 eneboliger. Til sammenligning er det 117 000 eneboliger i Trøndelag, som bare tilsvarer ca. 53 %. Det betyr at overskuddsvarmen kunne forsynt eneboligene i Trøndelag med varme nesten 2 ganger. 

Kartet viser hvor det er tilgjengelig overskuddsvarme i Trøndelag

Hold musepekeren over en industribedrift i kartet for å se mer informasjon. Kartet viser også områder med fjernvarme. Her kan overskuddsvarmen fra bedriftene potensielt utnyttes i fjernvarmenettet, som deretter distribuerer varmen videre til bygg i området. 

Dataene er basert på en spørreundersøkelse fra Norsk Energi om tilgjengelig overskuddsvarme. Rød farge i kartet viser industribedrifter som har svart «ja» på at overskuddsvarmen kan utnyttes av andre.

Varmen som venter på å bli brukt

Mange industribedrifter slipper i dag ut store mengder overskuddsvarme rett ut i lufta eller sjø. Denne varmen kunne i stedet blitt brukt til å varme opp boliger, skoler, kontorer eller andre industriprosesser i nærheten.

Ved å utnytte overskuddsvarme reduserer man behovet for elektrisitet til oppvarming, særlig i perioder med høyt forbruk. Det gjør dette til et viktig tiltak for energifleksibilitet fordi det bidrar til å senke effekttopper og utnytte energien smartere.

For nye bygg, eller for industri som etablerer seg i nærheten av slike bedrifter, ligger det store muligheter i å utnytte eksisterende overskuddsvarme. Uten slik utnyttelse må man bygge egne oppvarmingssystemer, som ofte er både dyrere og mer energikrevende.

Kort sagt: vi har allerede varme tilgjengelig. Vi trenger bare å bruke den smartere. Det er god økonomi, god energipolitikk og godt for klimaet.

Hva er energifleksibilitet?

Hvordan utnytte overskuddsvarmen?

Hvordan overskuddsvarme kan brukes avhenger av temperatur, mengde, stabilitet over tid og avstanden til brukeren. Ved høye temperaturer kan varmen brukes direkte i fjernvarme. Varmen med moderat temperatur egner seg godt til industrielle prosesser eller fjernvarmenett, mens lavtemperert varme kan kombineres med varmepumper til oppvarming av bygg, gatevarme eller akvakultur.

En teknologi som øker potensialet for utnyttelse er GeoTermos, et sesongvarmelager i berg. Her lagres varme fra industri, sol eller andre kilder om sommeren, slik at den kan brukes til oppvarming om vinteren.

Geografisk nærhet mellom varmekilde og bruker er viktig for å redusere kostnader og varmetap. Samarbeid mellom bedrifter og utvikling av lokale varmenett kan gjøre det mulig å ta i bruk varme som ellers ville gått tapt.
 

Les mer om hvordan overskuddsvarmen kan utnyttes

Hvor mye av denne varmen som faktisk kan brukes, avhenger av flere forhold. Temperaturen spiller en rolle, for jo høyere den er, desto enklere kan varmen brukes direkte. Er temperaturen lav, kan den likevel utnyttes ved hjelp av varmepumper.

 

Mange bedrifter kan også bruke overskuddsvarmen selv til å forvarme råvarer, drive tørkeprosesser eller varme opp egne bygg. I andre tilfeller kan varmen deles med naboer gjennom et lokalt varmenett.
 

Det finnes naturligvis noen praktiske utfordringer, som behov for vannbårne systemer, passende temperaturnivåer og fysisk tilgjengelighet. Men dette er tekniske spørsmål som kan løses med moderne teknologi, for eksempel ved hjelp av varmelagring som akkumulatortanker/PCM eller GeoTermos, og ved å etablere små nærvarmenett.

 

Figuren viser prinsippskisser for ulike måter overskuddsvarme kan benyttes.

Image

Sluttbrukerfleksibilitet

I kartleggingen er industribedriftene også spurt om sin evne til sluttbrukerfleksibilitet, altså muligheten for å tilpasse effektuttak på kort eller lengre sikt avhengig av energipris eller belastning på nettet. Dette kan for eksempel være å flytte forbruk til tider med lavere belastning, redusere forbruk i korte perioder, eller midlertidig stoppe enkelte prosesser når strømnettet er presset.

Kartet under viser hvilke bedrifter som allerede har fleksibilitetsavtaler, hvilke som har identifisert potensial, og hvor status er uavklart. Dette illustrerer at industrien kan spille en viktig rolle i å avlaste strømnettet når det er presset, og at det ligger et betydelig, uutnyttet potensial for sluttbrukerfleksibilitet. 

Undersøkeslen er laget av Asplan Viak og Norsk Energi for Trøndelag fylkeskommune