Hovedinnhold

Gjeld

Hvor mye den enkelte kommune tåler å ta opp av lån er avhengig av inntektsnivå, sammensetningen av lånegjelden og viktigheten av nye investeringer for å kunne yte gode og effektive tjenester. 


Lånefinansiering av investeringer vil ha konsekvenser for løpende drift. Samtidig belaster ikke alle låneopptak kommunens økonomi like mye. Kommunene har bl.a. store investeringer innen VAR-området (vann, avløp og renovasjon), der kapitalutgiftene dekkes av gebyrer til innbyggerne etter prinsippet om selvkost. Det er også ulike ordninger med rentekompensasjon på visse typer investeringer og kommunen kan ta opp lån til videre utlån, f.eks. startlån fra Husbanken. 


Netto renteeksponering målt i forhold til driftsinntektene viser hvor mye av kommunens renteeksponerte gjeld som er igjen etter at rentekompensasjon og rentebærende likviditet er trukket fra. Variabelen viser således hvor sårbar kommunen er for endringer i renta. 

Egenkapital

Jo større reserve, jo større økonomisk handlingsrom. Disse midlene må imidlertid skaffes tilveie fra de løpende inntektene og vil alltid være i konkurranse med løpende driftsutgifter.