Da norgespris ble innført 1. oktober 2025 anbefalte ekspertene og strømselskapene husholdninger og hytter i Sør-Norge (NO1, NO2 og NO5) å velge norgespris. For Midt-Norge (NO3) var anbefalingene å vente å se an prisutviklingen, og regnestykkene viste at norgespris helt klart ikke ville lønne seg dersom prisutviklingen i 2026 ble slik som i 2025. 2025 var et år med lav pris i NO3. Det var derfor ikke så rart at kun 3941 husholdninger eller 1,7 % av husholdningene i Trøndelag hadde tegnet avtale om norgespris per 1. januar 2026. Strømprisene i oktober, november og desember 2025 var ikke spesielt høye, og det var svært få husstander som valgte norgespris i denne perioden.
Vår løpende statistikk over norgespris fordelt på kommuner: https://trondelagitall.no/statistikk/norgespris
Hva skiller norgespris fra strømstøtte?
Med strømstøtte får du støtte når strømprisen er høy, men må fortsatt følge prissvingningene time for time. Det vil si at hvis strømprisen er 20 øre/kWt, betaler du fortsatt 20 øre/kWt, men du betaler bare ti prosent av strømprisen når den passerer 93,75 øre/kWt.
Med norgespris får du en fast pris helt fram til 31.12.2026. Da betaler du 50 øre/kWt uansett om strømprisen er 20 øre/kWt eller 150 øre/kWt. Det er viktig å merke seg at du i perioder kan måtte betale mer enn hva strømmen faktisk koster i markedet fordi du har bindingstid ut 2026 uansett om du inngikk avtalen i oktober 2025 eller om du venter til desember 2026.
Du kan ikke få både strømstøtte og norgespris. Hvis du mottar strømstøtte i dag, og ønsker å fortsette med det, trenger du ikke å foreta deg noe som helst.
Kilde: Forbrukerrådet
Høye strømpriser og nye anbefalinger om norgespris
I januar 2026 ble strømprisene i Midt-Norge (NO3) spotprisene i NO3 vært høye i hele januar og omtrent like høye som i prisområdene i Sør-Norge. I siste halvdel av januar var det flere eksperter som begynte å anbefale norgespris i Midt-Norge. Sak på nrk.no.
Dette ga også utslag i antallet som valgte norgespris, antallet steg til 12 230 (5,2 % av husholdningene) per 1. februar og 20 972 (8,8 %) per 1. mars.
Vår statistikk med strømpriser per prisområde: https://trondelagitall.no/statistikk/kraftpris-prissone
Fra slutten av februar og fram mot midten av april var det egentlig få nye husholdninger som knyttet seg til norgespris, og det virker jo rasjonelt ettersom vi da nærmet oss vår og dermed den forventning om lavere priser. Spotprisene i mars 2026 var heller ikke så mye høyere enn i 2023 og 2024.
Så i april kom et nytt prissjokk med en historisk høy snittpris på 1,03 kr per kWt over måneden. Det er mye høyere enn i 2025 (0,17 kr kWt) og vesentlig høyere enn i tidligere toppår som var i 2023 (0,70 kr kWt). Dette ga også utslag i antallet husholdninger som tegnet avtale om norgespris. Til tross for at sommeren nærmet seg som vanligvis betyr lavere strømpris, så økte antallet kraftig i april. Først mai var så mange som 42 946 husholdninger og 18 % av husholdningene i Trøndelag tilknyttet norgespris.
Røros tilhører prisområde Sørøst-Norge (NO1)
Røros er den kommunen i Trøndelag med desidert høyest andel tilknyttet norgespris. Det er fordi Røros tilhører prisområde Sørøst-Norge (NO1) som har hatt høyere strømpriser over tid. 68 % av husholdninger i Røros er tilknyttet norgespris. For øvrige kommuner i Trøndelag varierer andelen med norgespris fra 21,6 % i Inderøy til 12,7 % i Nærøysund. Statistikken anonymiserer kommuner med færre enn 100 husholdninger tilknyttet norgespris, av personvernhensyn. Dette forklarer hvorfor e del kommuner ikke er i oversikten.
Over 12 000 hytter i Trøndelag har norgespris
Norgespris tilbys også for hytter og fritidsboliger, og for hytter som brukes mest i vinterhalvåret er det en gunstig ordning. Statistikken viser at det nå (1.mai 2026) er 12 169 hytter og fritidsboliger med norgespris og at det utgjør en tredjedel av hyttene i Trøndelag. Røros har både flest og høyest andel hytter og fritidsboliger tilknyttet norgespris, med 74,7 % og 2 082 hytter, Oppdal har typisk mange vinterhytter og følger med 1 747 hytter og en andel 41,1%. Andelen hytter med norgespris er høy i Tydal med 44,0 % (622 hytter), Rennebu 41,4 % (710 hytter) og Meråker 40,5 % (435 hytter). Dette er kommuner med attraktive vinterhytter. Orkland har mange hytter og dermed mange hytter med norgespris (919 hytter), men her er andelen noe lavere med 32,3 %.
Strømprisene svinger mer enn før
Figuren under viser at døgnprisene på strøm i Midt‑Norge (NO3) i årets fire første måneder har hatt både et markant nivåskifte og økt variasjon over tid. Figuren viser en boks for hvert år som oppsummerer fordelingen av døgnpriser i perioden januar-april.
Linjen i boksen angir medianprisen, mens boksen viser spennet mellom 25‑ og 75‑persentilen (den 25 % laveste og 25 % høyeste døgnprisen når alle dager er sortert etter pris). Prikkene utenfor boksen representerer enkeltdøgn med spesielt lave eller høye priser, og gir et bilde av hvor stor variasjonen og ekstremverdiene er innenfor hvert år.
I perioden 2013–2019 fremstår prisene som relativt stabile og lave, med begrenset spredning mellom døgnverdiene. Fra og med 2020 blir nivået mer ujevnt, og særlig i årene 2021–2024 øker både medianprisene og prisvariasjonen kraftig, med hyppige høye døgnpriser. Vi sammenligner her døgnpriser for perioden januar-april hvert år. I 2025 er variasjonen fortsatt høy, men døgnprisene er i all hovedsak mye lavere enn de to foregående årene. Året 2026 skiller seg ut ved svært stor spredning og høyt prisnivå. I 2026 er det ingen døgn med pris under 50 øre, mens det i 2025 var bare et fåtall dager med pris over 50 øre. Dette indikerer at strømprisene i Midt‑Norge har blitt både høyere og mer uforutsigbare de siste årene, sammenlignet med perioden før 2020.
Usikre forventninger for strømprisen i Midt-Norge i 2026
Dersom strømprisen i sommermånedene i 2026 ikke blir vesentlig høyere enn de har vært i fjor og årene før, så vil det ikke lønne seg å norgesprisavtale før ut på høsten. I såfall vil statistikken vise lite nytegning av norgesprisavtaler de neste månedene og et rush i oktober-november.
Prisnivået i Midt-Norge i 2026 har vært vanskelig å forklare selv for strømselskapene og ekspertene. Ståle Gjersvold, administrerende direktør i TrønderEnergi, byttet selv til norgespris 15.april 2026. I en artikkel på nrk tror han at prisen kan forbli høye en stund blant annet grunn av lite vann i magasinene.
Det er mange faktorer som påvirker prisutviklingen for strøm. Nedbør og vannstand i magasinene, hvor mye det blåser, strømpris i naboregionene, vedlikehold og feil på tekniske anlegg gir nedetid som påvirker pris. Alle disse faktorene er med på å forklare høye og varierende priser denne vinteren. En faktor som har betydning er at det høsten 2024 ble det innført en flytbaserte markedskobling (FBMC). Forskere fra NTNU og Sintef beskriver i en artikkel i Energiteknikk at det ga utslag i strømprisen de første månedene av 2026. Høy vindkraftproduksjon (særlig fra Fosen) ga høyere strømpriser i Midt-Norge på grunn av en flaskehals på strømnettet internt i strømområdet. Vanligvis skulle man tro at mye vindkraft skulle gi lave strømpriser, men flytbasert markedskobling har altså gitt motsatt retning på prismekanismen. Forskerne argumenterer for en justering av reglene som styrer prisdannelsen for å unngå ustabile priser og sikre et effektivt strømmarked.
Ulemper med norgespris fra et samfunnsøkonomisk perspektiv
Med norgespris betaler kundene det samme uansett når de bruker strøm. Da forsvinner et viktig signal i kraftsystemet: at strøm er “dyrere” når det er trangt i nettet eller mye forbruk samtidig. Når prisen ikke varierer, blir det mindre grunn til å flytte forbruk til tider med ledig kapasitet – for eksempel å lade elbil om natta eller varme opp varmtvann utenom morgen- og ettermiddagsrushet. Resultatet kan bli høyere topper i forbruket. Høyere topper gjør at vi oftere må bruke dyrere produksjon og bygge/forsterke mer nett og beredskap enn ellers. Det kan øke kostnadene i systemet, og disse kostnadene må til slutt dekkes – enten av fellesskapet eller av de kundene som ikke har norgespris. Samtidig svekker det nytten av smarte løsninger som automatisk flytter forbruk til rimelige timer.
