Totalt fordeles det 3 093 millioner kr til kommunesektoren fra havbruksfondet i 2022. 142 norske kommuner mottar til sammen 2 706,5 millioner kr, mens 7 fylkeskommuner mottar 386,6 millioner kr. I Trøndelag er det 11 kommuner som får til sammen 516,4 millioner kr fra Havbruksfondet i 2022, i tillegg mottar Trøndelag fylkeskommune 73,8 millioner kr fra Havbruksfondet.
Frøya (115,9 millioner kr) og Nærøysund (106,5 millioner kr) er de to kommunene i Norge som får mest fra Havbruksfondet i 2022. Hitra (72,8 millioner kr) får femte mest fra Havbruksfondet av norske kommuner. Ellers er det Åfjord (46,1 millioner kr) og Flatanger (41,2 millioner kr) som får mest fra Havbruksfondet blant de trønderske kommunene i 2022
I perioden 2017-2022 har kommunene i Trøndelag fått tildelt 1 621,3 millioner kr fra Havbruksfondet, mens Trøndelag fylkeskommune har fått tildelt 232,1 millioner kr. Blant fylkeskommunene er det Troms og Finnmark (290,2 millioner kr) og Vestland (262,6 millioner kr) som har fått mest fra Havbruksfondet i perioden 2017-2022
Når man ser på kommunene i Trøndelag så finner man at Frøya totalt har fått 354,4 millioner kr fra Havbruksfondet i perioden 2017-2022, mens Nærøysund har fått 335,8 millioner kr og Hitra har fått 224,1 millioner kr.
Om havbruksfondet
Havbruksfondet ble opprettet i 2016 etter vedtak i Stortinget i 2015 om å opprette et fond for fordeling av inntekter fra slag av tillatelse for å drive med oppdrett av laks og regnbueørret. Havbruksfondet skal fordeler kommunesektorens andel av inntekter fra oppdrettsnæringen. I 2016-2019 fikk kommunesektoren 80 prosent av salgsinntektene.
Stortinget bestemte at kommunesektorens fikk til fordeling en fast sum i 2020 og 2021. I 2020 ble det utbetalt 2,25 milliarder kroner, og i 2021 ble det utbetalt 1 milliard kroner.
Fra 2021 har næringen vært pålagt en produksjonsavgift, med et anslått proveny på 500 millioner kroner årlig. Disse inntektene tilfaller kommunesektoren i sin helhet. I forbindelse med innførselen av avgiften ble kommunesektorens andel av inntektene fra salg av ny kapasitet redusert til 40 prosent.
I 2022 er det foreslått en utbetaling fra Havbruksfondet på 3 093 094 000 kr til kommunesektoren.
Hvor kommer pengene fra
For å drive oppdrett av laks og regnbueørret kreves det tillatelse. Nye tillatelser tildeles fra staten mot vederlag. Inntektene til Havbruksfondet kommer fra innbetalinger fra oppdrettsaktørene som kjøper tillatelse til vekst i produksjonen, samt fra en produksjonsavgift.
Vekst tilbys i ulike soner med bakgrunn i trafikklyssystemet (https://trafikklyssystemet.no/) der de 13 Produksjonsområdene blir gitt en farge med bakgrunn i miljøpåvirkningen av lakselus og resultatene av kontinuerlig overvåking av lakselus.
Grønn: Nærings- og fiskeridepartementet vurderer at miljøpåvirkningen er akseptabel. Oppdretterne i produksjonsområdet kan tilbys vekst i produksjonen i form av nye tillatelser eller økning av produksjonskapasiteten på eksisterende tillatelser.
Gul: Nærings- og fiskeridepartementet vurderer at miljøpåvirkningen er moderat. Oppdretterne i produksjonsområdet får ingen endring i produksjonen.
Rød: Nærings- og fiskeridepartementet vurderer at miljøpåvirkningen er uakseptabel. Departementet kan nedjustere produksjonskapasiteten til oppdretterne i produksjonsområdet.
Eventuell vekst i de ulike områdene tildeles ved auksjon av produksjonskapasitet for å drive med oppdrett av laks og regnbueørret. I lakseauksjonen 2022 ble det tildelt 24 644 tonn MTB (maksimal tillatt biomasse), for et samlet vederlag på om lag 3,8 milliarder kr.
Hvordan fordeles pengene i havbruksfondet mellom kommuner og fylkeskommuner
Fiskeridirektoratet har ansvar for utbetalingene og utbetaler midler fra Havbruksfondet én gang i året.
Alle kommuner og fylkeskommuner, som det framgår av Akvakulturregisteret at har klarerte lokaliteter for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret i sjøvann, får en andel av inntektene som fordeles årlig. Lokalitets-MTB (maksimal tillatt biomasse) for alminnelige matfisktillatelser og tillatelser til særlige formål benyttes som fordelingsnøkkel.
Lokaliteter for laks, ørret og regnbueørret i sjøvann inngår i fordelingsnøkkelen. Jo høyere andel av lokalitetskapasiteten den enkelte kommune/fylkeskommune står registrert med i Akvakulturregisteret, dess større andel av midlene som skal fordeles fra havbruksfondet vil tilfalle dem.
Fordelingen mellom kommuner og fylkeskommuner settes til henholdsvis 7/8 og 1/8 av Havbruksfondet. En del av kommunenes andel, tilsvarende 1/8 av midlene som utbetales fra Havbruksfondet, kommer til fordeling blant kommuner som har klarert ny lokalitets-MTB innenfor siste toårsperiode, med en øvre grense på 5 mill. kroner til en enkeltkommune. Det eventuelt overskytende beløpet fordeles på alle kommuner basert på andel av lokalitets-MTB.
Kilder og metode
Tallene i som er brukt i denne artikkelen er hentet fra: https://www.fiskeridir.no/Akvakultur/Tema/Havbruksfondet
Faktafredag - Fakta om Trøndelag hver fredag
Faktafredag er en artikkelserie som hver fredag kort presentere noen tall og fakta om Trøndelag.
Finn flere faktafredag-saker på: https://trondelagitall.no/faktafredag
Eldre faktafredag-saker kan man finne på: https://www.trondelagfylke.no/vare-tjenester/plan-og-areal/kart-statistikk-og-analyse/nyhetsarkiv-kart-og-statistikk/
