Flertallet av ungdomsskoleelever forventer å fullføre videregående opplæring, og de fleste tror de vil ta høyere utdanning. Fram til 2015 økte andelen unge som forventet høyere utdanning, men nyere tall tyder på at denne utviklingen har stagnert eller flatet ut. Samtidig viser flere indikatorer en nedgang i framtidsoptimisme, blant annet ved at færre enn tidligere tror de vil unngå arbeidsledighet eller oppnå et godt og lykkelig liv (Ungdata, 2024).
Flertallet tror de vil få et lykkelig liv
Grafen nedenfor viser utviklingen i andelen unge som tror de vil få et godt og lykkelig liv, fordelt på ungdomstrinnet og videregående skole i Trøndelag.
Et flertall av trønderungdommen forventer et godt og lykkelig liv. Andelen var høyest i perioden 2014–2016, med 75 % blant elever på ungdomstrinnet og 74 % blant elever på videregående. Deretter ser vi en nedadgående utvikling, med fall for begge skolenivåer i periodene 2017-2019 og 2021. Fra 2021 til 2024 ser vi en ett-prosentpoengs økning, til henholdsvis 68 % på ungdomstrinnet og 69 % på videregående. Forskjellene mellom de to skolenivåene er jevnt over små.
Det er samtidig viktig å merke seg at andelen som svarer "nei" på spørsmålet har vært stabilt lav gjennom hele perioden for begge trinn (mellom 2 og 4 %). Nedgangen i andelen som svarer bekreftende henger i stor grad sammen med en økning i andelen som svarer "vet ikke".
Geografiske forskjeller i troen på et lykkelig liv
I kartene nedenfor ser vi andelen ungdom som tror de vil få et godt og lykkelig liv, fordelt på kommunene i Trøndelag, 2024.
Kartene viser at flertallet av ungdom i de fleste kommuner har positive framtidsforventninger, men nivået varierer geografisk og mellom skolenivå:
• På ungdomstrinnet varierer andelen som tror de vil få et godt og lykkelig liv fra 54 % i Lierne til 83 % i Høylandet. Flere kommuner utmerker seg med høye andeler, særlig i deler av Sør-Trøndelag, som eksempelvis Oppdal (76 %), Røros (71 %), Melhus og Tydal 73 %. Andre ligger betydelig lavere, med nivåer rundt 55–60 prosent. Her finner vi eksempelvis Ørland med 55 %, samt Selbu og Frøya med 63 %.
• På videregående varierer andelen som tror de vil få et godt og lykkelig liv fra 60 % på Hitra til 89 % i Meråker. Som blant ungdomtrinnet, utmerker også Oppdal (75 %), Røros (76 %) og Midtre-Gauldal (80 %) med høye andeler. Som på ungdomstrinnet, er det også blant videregåendeelevene, Ørland, som er en av kommunene med lavest andeler som tror de vil få et godt og lykkelig liv: Ørland (61 %), samt Heim (62 %).
Det er imidlertid viktig å merke seg at i kommuner med få personer i målgruppen, kan små endringer gi store prosentvise utslag, noe som gjør det vanskelig å tolke forskjeller på tvers av kommuner og over tid.
Kjønnsforskjeller i framtidsforventninger
Figurene nedenfor viser kjønnsforskjeller i framtidsforventninger blant ungdomstrinnet og videregående i Trøndelag i 2024.
De minste kjønnsforskjellene finner vi i forventningene om å fullføre videregående opplæring. På ungdomstrinnet svarer 81 % av guttene og 87 % av jentene at de tror de vil fullføre. På videregående svarer henholdsvis 94 % av guttene og 95 % av jentene bekreftende på dette.
Når det gjelder forventninger om å få et godt og lykkelig liv, er kjønnsforskjellene noe større. På ungdomstrinnet svarer 73 % av guttene og 65 % av jentene bekreftende, mens tallene på videregående er 71 % blant gutter og 68 % blant jenter.
De største kjønnsforskjellene finner vi i spørsmål knyttet til utdanning og fremtidig arbeidsledighet. Før vi går nærmere inn på fremtidig arbeidsledighet, skal vi ta en nærmere titt på kjønnsdelte utdanningsambisjoner.
Kjønnsdelte utdanningsambisjoner
I tråd med tidligere forskning viser tallene tydelige kjønnsforskjeller i ungdoms planer om å ta høyere utdanning. På ungdomstrinnet svarer 37 % av guttene at de tror de vil studere ved universitet eller høyskole, mot 54 % av jentene. Disse forskjellene forsterkes ytterligere på videregående skole: I 2024 oppgir 70 % av jentene at de vil ta høyere utdanning, sammenlignet med 47 % av guttene.
Høyere utdanning har stor betydning for senere karrieremuligheter og er tett forbundet med bedre levekår (Brennan, Durazzi, & Séné, 2013). På den annen side henger lavt utdanningsnivå blant unge sammen med økt risiko for ulike former for utenforskap (Sletten & Hyggen, 2013). Forskning viser også at unges utdanningsambisjoner i stor grad formes av både kjønn og sosial bakgrunn (Bakken, Sletten & Eriksen 2016).
Jenter er i dag overrepresentert i høyere utdanning: Omlag 60 % av alle studenter er kvinner. At flere gutter velger bort høyere utdanning er en sammensatt problemstilling, men på individnivå trekkes blant annet følgende forhold frem:
Interesser og preferanser: Mange gutter foretrekker praktisk arbeid fremfor akademiske studier: yrkesfaglige løp gir raskere overgang til arbeidslivet og inntekt. Studier viser også at gutter i større grad enn jenter uttrykker mistrivsel og lavere motivasjon for skolearbeid. I ungdommen viser jenter gjerne større interesse for skolearbeid enn gutter: egenskaper som fremmer akademisk suksess (Heggen, Helland & Lauglo, 2013).
Stereotypier og selvvurdering: Utdanningssystemt belønner i stor grad egenskaper som konsentrasjonsevne, pliktoppfyllelse og selvkontroll, egenskaper som ofte forbindes med jenter (Korseberg, Stubhaug, Ballo, Drange & Fossum, 2023). I tillegg velger gutter gjerne mer kjønnstradisjonelle utdanningsløp enn jenter.
Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner: Gutter presterer i gjennomsnitt svakere i skolen, og karakterer påvirker både hvilke utdanningsvalg som er tilgjengelige og motivasjonen for videre utdanning.
Frafall og fullføring: Flere gutter enn jenter faller fra videregående skole.
Merk: Denne listen er ikke uttømmende
Andelen som tror de vil komme til å fullføre videregående
I kartene over ser vi andelen ungdom i 2024 som tror de vil komme til å fullføre videregående skole, fordelt på kommuner i Trøndelag.
• På ungdomstrinnet varierer andelen som tror de vil komme til å fullføre videregående skole fra 72-73 % i kommuner som Frøya og Tydal til over 90 % i de nordligste kommunene Høylandet, Namsskogan og Røyrvik. De fleste kommunene ligger i intervallet 80–89 %, noe som betyr at flertallet av ungdomsskoleelever forventer å fullføre videregående.
• På videregående nivå er andelene gjennomgående høyere. I mange kommuner oppgir over 95 prosent av elevene at de tror de vil fullføre videregående opplæring. Flere kommuner, blant annet Meråker og Midtre Gauldal, ligger helt oppe mot 99 %. Samtidig finnes det enkelte kommuner med noe lavere nivåer, særlig Hitra, Indre Fosen og Åfjord, men også her er andelene høye, rundt 87–89 %. Samlet sett viser kartene at troen på å fullføre videregående opplæring er sterk blant ungdom i Trøndelag, og at denne forventningen øker ytterligere blant elever som allerede går i videregående.
Det er imidlertid viktig å merke seg at i kommuner med få personer i målgruppen, kan små endringer gi store prosentvise utslag, noe som gjør det vanskelig å tolke forskjeller på tvers av kommuner og over tid.
Andelen som tror de noen gang vil bli arbeidsledig
I 2014-2016 oppga 12 % av ungdomstrinnet at de tror de vil bli arbeidsledige en gang i løpet av livet. I 2024 har dette økt til 20 %. Tallene for videregående var 11 % i 2014-2016, mens det i 2024 var 13 %. Den største økningen har med andre ord vært blant ungdomsskoleelevene.
• På ungdomstrinnet er andelen som forventer å bli arbeidsledig gjennomgående høyere enn blant elever i videregående. I flere kommuner ligger andelene rundt 20–25 %, og enkelte kommuner skiller seg ut med særlig høye nivåer, blant annet Overhalla (30 %), samt Oppdal og Ørland (24 %). Samtidig har enkelte kommuner lave andeler, som Rindal (8 %) og Høylandet (10 %).
• På videregående er andelene generelt lavere og mer samlet enn på ungdomstrinnet. Samtidig, i likhet med ungdomstrinnet, skiller Oppdal seg ut med en relativt høy andel (17 %), sammen med Åfjord (18 %) sammenlignet med andre kommuner. Flere kommuner ligger på lavere nivåer, blant annet Selbu og Midtre Gauldal (7 %), Verdal og Røros (9 %), samt Steinkjer, Levanger og Namsos (10 %).
Det er imidlertid viktig å merke seg at i kommuner med få personer i målgruppen, kan små endringer gi store prosentvise utslag, noe som gjør det vanskelig å tolke forskjeller på tvers av kommuner og over tid.
Andelen gutter på ungdomstrinnet som tror de vil bli arbeidsledig har doblet seg på ti år
Nedenfor ser vi andelen ungdom i Trøndelag som tror de vil bli arbeidsledige en gang i livet, fordelt på kjønn, både på ungdomstrinnet og videregående.
På ungdomstrinnet ser vi en tydelig økning over tid, særlig blant gutter. Andelen gutter som tror de vil bli arbeidsledige, øker fra rundt 13 % i perioden 2014–2016 til 26 % i 2024. Blant jenter er nivået lavere og mer stabilt, men også her ser vi en økning, fra 13 % i starten av perioden til 15 % i 2024. Kjønnsforskjellene for ungdomstrinnet har dermed økt betydelig over tid. På videregående er nivåene gjennomgående lavere enn på ungdomstrinnet for begge kjønn, men mønsteret er likt. Gutter ligger høyere enn jenter i hele perioden. Andelen gutter øker fra 12 % i 2014–2016 til 17 % i 2020, før den faller til 14 % i 2021 og deretter øker igjen til 16 % i 2024. Blant jenter ligger andelen relativt stabilt på 9 % gjennom hele perioden, med et lite unntak på 10 % i 2017-2019.
Det er ikke urimelig at gutter og unge menn i større grad enn jenter tror at de vil bli arbeidsledige en gang i livet. Eksempelvis svinger arbeidsledigheten ofte mer blant menn enn blant kvinner. En forklaring på dette er at menn i større grad jobber i næringer som er mer utsatt for økonomiske svingninger, som for eksempel bygg- og anleggsbransjen: når aktiviteten i slike næringer går ned, slik den har gjort de siste årene blant annet på grunn av færre boliginvesteringer, rammer det menn sterkere (Horgen, 2026).
Kilder og metode
I denne artikkelen er det brukt data fra Ungdata.
Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter ulike sider ved deres livssituasjon. Undersøkelsen gjennomføres i skoletiden med en voksen til stede i klasserommet. De fleste bruker mellom 30 og 45 minutter på å besvare alle spørsmålene. Det er frivillig for ungdom om de ønsker å være med eller ikke. Alle foresatte blir informert om undersøkelsen i forkant, og foresatte til elever under 18 år kan reservere sin ungdom fra å delta.
Anonymisering
Undersøkelsen er anonym og det stilles krav til hvor mange som må ha svart før resultater kan vises. Dette sikrer at ingen gjenkjennes i resultatene. Dataene er delt inn i ulike nivåer avhengig av hvor mange som har deltatt, og små grupper vises ikke dersom det er risiko for at svar kan spores tilbake til enkeltpersoner. Mer informasjon om metode finner du på Ungdata.no.
Litteratur
Bakken, A., Sletten, M., & Eriksen, I. M. (2018). Generasjon prestasjon? Ungdoms opplevelse av press og stress. Tidsskrift for ungdomsforskning, 18(2), 45–75.
Bakken, A., Frøyland, L. R., & Sletten, M. A. (2016). Sosiale forskjeller i unges liv: Hva sier Ungdata-undersøkelsene? Oslo: NOVA.
Brennan, J., Durazzi, N., & Séné, T. (2013). Things we know and don't know about the Wider Benefits of Higher Education: A review of the recent literature. Things we know and don't know about the wider benefits of higher education: a review of the recent literature
Heggen, K., Helland, H., & Lauglo, J. (2013). Utdanningssosiologi. Abstrakt forlag.
Horgen, E. (2026). 15 000 flere arbeidsledige i 2025. Statistisk Sentral Byrå. 15 000 flere arbeidsledige i 2025 – SSB
Meland, S. I. (2024). Norwegian boys dislike school more than any other group - SINTEF
Sletten, M. & Hyggen, C. (2013). Ungdom, frafall og marginalisering. Oslo: Norges forskningsråd.
Ungdata Trøndelag (2024). Ungdata 2024: Resultater for Trøndelag fylke- videregående. NOVA, OsloMet - storbyuniversitetet. https://www.ungdata.no/wp-content/uploads/reports_2024/Trondelag_2024_Videregaende_Fylke.pdf
Ungdata Trøndelag (2024). Ungdata 2024: Resultater for Trøndelag fylke- ungdomsskole. NOVA, OsloMet - storbyuniversitetet. https://www.ungdata.no/wp-content/uploads/reports_2024/Trondelag_2024_Ungdomsskole_Fylke.pdf
