I 2024 oppgir 81 % på ungdomstrinnet og 80 % på videregående i Trøndelag at de er fornøyde med egen helse. Samtidig viser tallene at dette overordnede bildet rommer forskjeller. Gutter er oftere fornøyde med egen helse enn jenter, både på ungdomstrinnet og i videregående. Jenter rapporterer også oftere enn gutter at de bruker reseptfrie smertestillende ukentlig eller daglig, og de rapporterer i større grad om daglig hodepine og andre fysiske plager som kvalme, vondt i magen og smerter i nakke, muskler og ledd. Selv om de fleste unge opplever at de har god helse, tyder funnene altså på at helseplager og håndteringen av disse ikke er jevnt fordelt.
De fleste er fornøyd med egen helse
I figuren nedenfor ser vi andel som er fornøyd med helsa si, fordelt på ungdomstrinnet og videregående i Trøndelag, 2024.
Andelen ungdom i Trøndelag som er fornøyd med egen helse har holdt seg relativt høy og stabil fra 2014 til 2019, med rundt 85 % på ungdomstrinnet og 82 % på videregående, før begge gruppene når en topp i 2020 (86 og 84 %). Etter dette ser vi en liten nedgang frem mot 2024, hvor andelen har falt til 81 prosent på ungdomstrinnet og 80 % på videregående.
Gjennom hele perioden ligger ungdomstrinnet noe høyere enn videregående, med en liten, men stabil forskjell på rundt 2–3 prosentpoeng. Tar vi en nærmere titt på andel som er fornøyd med helsa si etter kjønn i Trøndelag i 2024, ser vi at andelen er høyere blant gutter på begge skolenivå.
Kjønnsforskjeller i andel som er fornøyd med egen helse
87 % av guttene på ungdomstrinnet og 85 % av guttene på videregående rapporterer at dem er fornøyde med egen helse. Blant jentene er tallene henholdsvis 77 % på både ungdomstrinnet og videregående. Kjønnsforskjellene er noe større på ungdomstrinnet: her skiller det 10 prosentpoeng mellom kjønnene. På videregående skiller det 8 prosentpoeng mellom kjønnene.
Som tidligere nevnt rapporterer de fleste ungdommer i Trøndelag at de er fornøyd med egen helse. Samtidig ser vi også at omtrent 1 av 5 ungdommer på ungdomstrinnet og videregående rapporterer om ukentlig eller daglig bruk av smertestillende.
Tar vi en nærmere titt på diagrammet ovenfor ser vi følgende rapportering:
Har hatt hodepine siste måned: 9 % på ungdomstrinnet og 8 % på videregående
Daglig har hatt andre fysiske plager (kvalme, vondt i magen og smerter i ledd, nakke og muskler) siste måned: 13 % på ungdomstrinnet og 12 % på videregående
Bruker reseptfrie smertestillende ukentlig eller daglig: 21 % på ungdomstrinnet og 22 % på videregående
Nedenfor skal vi ta en nærmere titt på kjønnsforskjeller i bruk av smertestillende og fysiske plager.
Kjønnsforskjeller i bruk av smertestillende
Overforbruk innebærer regelmessig bruk over tid, gjerne daglig eller ukentlig, av legemidler som inneholder paracetamol eller ibuprofen, som for eksempel Paracet og Ibux. Jenter rapporterer å bruke reseptfrie smertestillende langt oftere enn gutter. I Trøndelag 2024 gjelder dette rundt 3 av 10 jenter, mot 1 av 10 gutter, både på ungdomstrinnet og videregående.
Figuren nedenfor viser andelen ungdom i Trøndelag i 2024 som bruker reseptfrie smertestillende ukentlig eller daglig, fordelt på kjønn og skolenivå.
Det er en tydelig kjønnsforskjell i begge grupper: Jenter rapporterer langt oftere bruk enn gutter. På ungdomstrinnet oppgir 29 % av jentene at de bruker reseptfrie smertestillende ukentlig eller daglig, mot 12 % av guttene. På videregående er andelen 30 % blant jentene og 12 % blant guttene. Mønsteret er altså svært likt på tvers av skolenivå: jentene ligger høyere enn guttene både på ungdomstrinnet og videregående i Trøndelag i 2024.
Dette reiser spørsmål om hvorvidt den høyere bruken blant jenter først og fremst gjenspeiler større forekomst av smerter og helseplager, eller om den også må forstås i lys av kjønnsforskjeller i hvordan ubehag håndteres, tolkes og uttrykkes.
Tar jentene mer smertestillende fordi de har mer vondt?
Hodepine og andre fysiske plager
Under ser vi utviklingen i andelen ungdom på ungdomstrinnet i Trøndelag som daglig har hatt hodepine, og som daglig har hatt andre fysiske plager enn hodepine siste måned, fordelt på gutter og jenter. «Andre fysiske plager» innebærer plager som kvalme, vondt i magen og smerter i ledd, nakke og muskler.
For guttene på ungdomstrinnet ligger nivåene lavt gjennom hele perioden. Daglig hodepine øker svakt fra 2 % i 2014–2016 til 4 % i 2024. «Andre fysiske plager enn hodepine» har gått fra 6 % i 2020 til 8 % i 2024. For jentene er andelene høyere enn for guttene i hele perioden. Daglig hodepine økte fra 8 % i 2014–2016 til 13 % i 2021, og holder seg på 13 % også i 2024. «Andre fysiske plager enn hodepine» har også økt over tid, fra 11 % i 2020 til 16 % i 2021 og 2024.
Det samme mønsteret ser vi også blant videregåendeelevene.
Hovedbildet er igjen at jenter i større grad rapporterer om fysiske plager enn gutter, både når det gjelder hodepine og andre fysiske plager som eksempelvis kvalme, vondt i magen og smerter i ledd, nakke og muskler.
For guttene er nivåene jevnt lave og stabile over tid. Daglig hodepine ligger på 2 % i 2014–2016, 2017–2019 og 2020, før den øker svakt til 3 % i 2021 og holder seg der i 2024. Andre daglige fysiske plager enn hodepine ligger høyere enn hodepine: med 6 % i 2020 og 7 % i både 2021 og 2024.
For jentene er andelene høyere. Daglig hodepine øker fra 9 % i 2014–2016 til 13 % i 2024. Andre daglige fysiske plager enn hodepine øker fra 13 % i 2020 til 16 % i 2024.
Flere jenter enn gutter rapporterer helseplager
Subjektive helseplager viser til fysiske og psykiske symptomer som oppleves av individet, uavhengig av om det foreligger en medisinsk diagnose. I tråd med funn fra Ungdata viser tidligere forskning at jenter gjennomgående rapporterer flere slike plager enn gutter. Aanesen, Meland og Torp (2017) finner blant annet at lav selvfølelse kan forklare over halvparten av kjønnsforskjellene i helseplager blant 16-åringer. Dette tyder på at forskjellene ikke bare handler om biologiske forhold, men også om hvordan psykososiale belastninger kommer til uttrykk.
Samtidig viser forskning at ungdom som strever med angst og depresjon bruker reseptfrie smertestillende langt oftere enn andre (Skogedal, 2026; Befus, 2025). Balci (2021) viser at psykiske plager er seks til ti ganger vanligere blant unge som bruker smertestillende hyppig, sammenlignet med dem som bruker det sjelden eller aldri. Dette kan tyde på at noen ungdommer forsøker å håndtere psykiske plager på egen hånd, i følge Balci (2021).
Når Ungdata (2022) samtidig viser at jenter i større grad enn gutter rapporterer kroppslige uttrykk for stress, som hodepine og smerter i mage, rygg og skuldre, styrker dette antakelsen om at jenters høyere bruk av reseptfrie smertestillende må forstås i sammenheng med et bredere bilde av stress, psykiske belastninger og subjektive helseplager.
Kilder og metode
I denne artikkelen er det brukt data fra Ungdata.
Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter ulike sider ved deres livssituasjon. Undersøkelsen gjennomføres i skoletiden med en voksen til stede i klasserommet. De fleste bruker mellom 30 og 45 minutter på å besvare alle spørsmålene. Det er frivillig for ungdom om de ønsker å være med eller ikke. Alle foresatte blir informert om undersøkelsen i forkant, og foresatte til elever under 18 år kan reservere sin ungdom fra å delta.
Anonymisering
Undersøkelsen er anonym og det stilles krav til hvor mange som må ha svart før resultater kan vises. Dette sikrer at ingen gjenkjennes i resultatene. Dataene er delt inn i ulike nivåer avhengig av hvor mange som har deltatt, og små grupper vises ikke dersom det er risiko for at svar kan spores tilbake til enkeltpersoner. Mer informasjon om metode finner du på Ungdata.no.
Litteratur
Aanesen, F., Meland, E. & Torp, S (2017). Gender differences in subjective health complaints in adolescence: The roles of self-esteem, stress from schoolwork and body dissatisfaction. Sammendrag. Scandinavian Journal of Public Health. 6. april 2017. DOI:10.1177/1403494817690940
Balci, S. (2021, 16. desember). Bruk av smertestillende kan være et signal om at ungdom sliter psykisk. OsloMet – storbyuniversitetet. Utdanningsforskning.no. Hentet fra: Bruk av smertestillende kan være et signal om at ungdom sliter psykisk
Eva-Grethe Befus: Health-related quality of life in children and adolescents in Agder, Norway. Doktoravhandling, Universitetet i Agder, 2025.Health-related quality of life in children and adolescents in Agder, Norway - Nasjonalt vitenarkiv
Skogedal, M. N. (2026, 9. januar). – Unge tar Paracet og Ibux både for angst, depresjon og fysiske smerter. Universitetet i Agder. – Unge tar Paracet og Ibux både for angst, depresjon og fysiske smerter - Universitetet i Agder
Ungdata (2022). Stress, press og psykiske plager blant unge. Hentet fra: Stress, press og psykiske plager blant unge - Ungdata