Hovedfunn:
- 62 % av flyktningene som ble bosatt i Trøndelag i perioden 2016-2019 hadde uendret bostedskommune i 2025, 10 % hadde flyttet til en annen trøndersk kommune og 24 % hadde flyttet til en annen kommune i Norge.
- De mest sentrale kommunene har i størst grad holdt på flyktningene som ble bosatt i kommunen. Svært få har flyttet til en kommune som er mindre sentral.
- Kun 45 % av de som ble bosatt i de minst sentrale kommunene i sentralitetsklasse 6 ble boende frem til 2025.
- 77 % av de som ble bosatt i Trondheim (sentralitetsklasse 2) ble boende. Blant de som ble bosatt i sentralitetsklasse 3 (Melhus, Malvik og Stjørdal) hadde 68 % uendret bostedskommune i 2025.
I perioden 2022 til 2024 har det blitt bosatt ca. 9 600 flyktninger i Trøndelag. Det tilsvarer nesten 2 % av fylkets befolkning.
Bosetningen av flyktninger fra Ukraina har ført til at flere distriktskommuner i Trøndelag har hatt en sterkere befolkningsutvikling de siste par årene enn det vi har sett i tidligere perioder. I hvor stor grad disse flyktningene blir boende i distriktskommunene, flytter til byene eller flytter tilbake til sitt hjemland, vil ha stor betydning for den demografiske utviklingen i mange trønderske kommuner.
Se også: https://trondelagitall.no/statistikk/bosetting-av-flyktninger
Kan flyttemønstret til flyktningene som ble bosatt i Trøndelag i perioden 2016-2019 fortelle oss noe om hvordan flyttemønstret blir for flyktningene som ble bosatt i perioden 2022-2025?
Vi bruker registerdata fra microdata.no for å følge mobiliteten til flyktninger i perioden 1.1.2020 til 1.1.2025.
Populasjonen som er brukt i analysen består av ca. 3 500 flyktninger som var folkeregistrert i en trøndersk kommune per 1.1.2020 og som hadde en botid i Norge på 4 år eller mindre. Det vil si flyktninger som ble bosatt i perioden 2016-2019. Vi tar utgangspunkt i den kommunen de bodde i per 1.1.2020. Det er dermed en fare for at noen av personene vi ser på har flyttet i perioden 2016-2019. Noe av flyttingen fra mindre sentrale til mer sentrale kommuner kan derfor allerede ha skjedd, som betyr at analysen i noen grad kan undervurdere sentraliseringstendensen. Det er verdt å merke seg at det i 2016 ble bosatt desidert flest flyktninger i Trøndelag. Bosatt i 2016 betyr relativt lang botid før og dermed en del flytting før vårt målepunkt 1.1.2020.
Vi har valgt å bruke botid på 4 år eller mindre for å få en stor nok gruppe til at det er mulig å analysere mobiliteten blant flyktninger bosatt i Trøndelag. Som sammenligningsgrunnlag har vi valgt å se på bosted per 1.1.2020 og sammenligne med bosted per 1.1.2025- dette gir en tidsperiode som er lang nok til at vi kan forvente en viss flytteaktivitet.
Flyktningene som kom til Trøndelag i perioden 2016-2024 var i stor grad fra Syria, Eritrea og Afghanistan. De hadde en annen demografisk sammensetning enn de ukrainske flyktningene som har kommet de siste årene. Derfor kan vi ikke uten videre forvente at flyktningene bosatt i perioden 2022-2025 kommer til å ha eksakt samme flyttemønster som flyktningene bosatt i perioden 2016-2019. Likevel kan det gi oss noen indikasjoner på hvordan flyttemønstret kan arte seg.
Flytting blant flyktninger med 0-4 års botid bosatt i trønderske kommuner per 1.1.2020
Når vi følger utvalget av flyktninger med 1-4 års botid som var bosatt i Trøndelag per 1.1.2020 frem til 1.1.2025 så finner vi at 62 % av utvalget hadde uendret bostedskommune. Ytterligere 10 % hadde flyttet fra en trøndersk kommune til en annen trøndersk kommune og 24 % hadde flyttet til en annen kommune i Norge. I tillegg var det en liten andel som hadde utvandret fra Norge eller dødd (litt over 3 %).
Det er imidlertid de mest sentrale kommunene i fylket som i hadde høyest andel med uendret bostedskommune i perioden 2020-2025. I Trondheim som ligger i sentralitetsklasse 2 så var det 77 % som hadde blitt boende i samme kommune. De nest mest sentrale kommunene i sentralitetsklasse 3 (Melhus, Malvik og Stjørdal) hadde nesten like stor andel som har blitt boende (68 %), mens i de minst sentrale kommunene i sentralitetsklasse 6 så er det kun 45 % som har blitt boende.
Les mer om sentralitet og sentralitetsindeksen: https://trondelagitall.no/statistikk/sentralitets-og-distriktsindeksen
Blant flyktningene som har flyttet ut fra en trøndersk kommune i sentralitetsklasse 2 og 3, finner vi svært få som har flyttet til en annen trøndersk kommune. De fleste har flyttet ut av fylket, og en stor andel har flyttet til kommuner i sentralitetsklasse 1 – det vil si det sentrale Østlandet.
Blant flyktningene som flyttet ut av en trøndersk kommune i sentralitetsklasse 5 og 6 så finner vi en høyere andel som har flyttet til en annen trøndersk kommune enn det vi så for sentralitetsklasse 2 og 3, men fremdeles er det flere som har flyttet ut av fylket enn til en annen trøndersk kommune.
Hovedtrenden er at de mest sentrale kommunene i størst grad har holdt på flyktningene som ble bosatt i kommunen. Vi ser også at det er svært få som har flyttet til en kommune som er mindre sentral.
Flytting blant flyktninger med 0-4 års botid bosatt i norske kommuner per 1.1.2020
Finner vi det samme flyttemønstret når vi ser på data for hele landet? Figuren og tabellen nedenfor viser resultatene av den samme analysen gjort for hele landet. Vi ser at de nasjonale tallene i stor grad gjenspeiler mønsteret vi så i de trønderske tallene. De minst sentrale kommune beholdt færrest innvandrere. De nasjonale tallene viser at kommuner i sentralitetsklasse 6 kun beholdt 35 % av de bosatte flyktningene – noe som er lavere enn tallet vi så for trønderske kommuner (45 %). Det er viktig å merke seg at datagrunnlaget for Trøndelag er relativt lite når det gjelder flyktninger bosatt i sentralitetsklasse 6. Derfor bør vi ikke overtolke den tilsynelatende høyere andelen som blir boende i de minst sentrale kommunene i Trøndelag sammenlignet med det nasjonale snittet.
De nasjonale tallene viser også at det ikke er noen forskjell mellom kommuner i sentralitetsklasse 1 og 2 i forhold til hvor mange som bli boende i samme kommune.
Kilder og metode
Analysen av mobiliteten til flyktinger i Trøndelag er gjort ved hjelp av registerdata fra microdata.no.
Alle tallene fra Microdata.no er støylagt med +/- 5 personer. Dette er en del av det innbygde personvernet i Microdata.
Kode og skript som er brukt i Microdata er tilgjengelig her;
https://github.com/JOSliper/Microdata-skript/blob/main/integrering/sekund%C3%A6rflytting%20flyktninger
Faktafredag - Fakta om Trøndelag hver fredag
Faktafredag er en artikkelserie som nesten hver fredag presentere noen tall og fakta om Trøndelag.
Finn flere faktafredag-saker på: https://trondelagitall.no/faktafredag
Eldre faktafredags-saker kan du finne på: https://www.trondelagfylke.no/vare-tjenester/plan-og-areal/kart-statistikk-og-analyse/nyhetsarkiv-kart-og-statistikk/
