Statistisk sentralbyrå lager annethvert år befolkningsprognoser for kommunene i landet. Når man skal vurdere framtidig boligbehov så må befolkningen fordeles på husholdninger, ettersom det er husholdninger som trenger boliger.
Tallene i denne artikkelen er hentet fra Boligbehovsmodellen som er utviklet av Panda analyse. Modellen tar utgangspunkt i hovedalternativet (MMMM) fra SSB befolkningsfremskrivninger.
Beskrivelse av boligbehovsmodellen.
Finn husholdningsprognoser for din kommune på: trondelagitall.no/statistikk/husholdningsprognoser
Befolkningsvekst er ikke lik husholdningsvekst
Det blir betydelig flere eldre i Trøndelag i årene som kommer, og det betyr en annen sammensetning av husholdninger. Befolkningsprognosene for Trøndelag viser en vekst på 39 333 personer fra 2026 til 2050. Når dette omregnes til husholdninger, tilsvarer det en økning på 32 033 husholdninger. Personer per husholdning går ned fra 2,09 til 1,99 i perioden.
For en del kommuner viser befolkningsprognosen nedgang samtidig som husholdningsprognosen viser vekst. 18 trønderske kommuner har befolkningsnedgang i perioden 2026-2050, mens bare 10 kommuner har nedgang i husholdninger. Samlet for kommunene i Namdalen så gir prognosen nedgang i befolkning og økning i antall husholdninger. Det samme gjelder Fosen og Innherred.
Sterkest vekst i små husholdninger
Det er små husholdninger med en og to personer som vokser framover, og kun moderat vekst for større husholdninger når viser på Trøndelag samlet. Samlet viser prognosen en vekst i husholdninger på 13,7 % fra 2026 til 2050.
Modellen beregner også alder på eldste person i husholdningen. Fremskrivningene viser en tydelig forskyvning mot eldre husholdninger, med en tilnærmet dobling i antall husholdninger der eldste person er over 80 år frem mot 2050. Disse husholdningene består i stor grad av få personer. Det anslås en økning på om lag 12 000 flere aleneboende over 80 år fram mot 2050, samt 7 500 flere par der minst en er over 80 år. De aller fleste som er over 80 år bor i privathusholdninger. I modellen forutsettes det at ca. 4 % av eldre bor i institusjon, og at de dermed ikke utgjør en privathusholdning og ikke etterspør en bolig.
For husholdninger der eldste person er under 40 år gir boligbehovsmodellen nedgang i husholdninger på 8 %. Det blir 2400 (6 %) færre husholdninger der eldste person er mellom 30 og 39 år. For husholdninger med eldste person 40-49 år viser prognosen moderat vekst på 11 % fram mot 2050, og tilsvarende 8 % vekst for husholdninger med eldste person 50-59 år. Husholdninger 60-69 år vokser med 12 % til 2050 og 70-79 vokser med 20 %.
Når man ser på tidslinjene over husholdninger etter størrelse, så er det ikke like store forskjeller som for tidslinjene etter alder. Husholdninger med 1 og 2 personer har større vekst enn store husholdninger, men det er vekst fram mot 2040 også for større husholdninger når vi ser Trøndelag samlet.
Det er store forskjeller på kommunene i utviklingen for større husholdninger. Kun et fåtall har sterk vekst, og halvparten av kommunene i Trøndelag har nedgang i husholdninger med minst 3 personer fram mot 2050. Sterkest nedgang i større husholdninger finner vi i distriktskommuner som Lierne, Høylandet, Røyrvik og Rindal, men også småbykommunene Namsos, Verdal og Steinkjer har nedgang i husholdninger med mer enn to personer.
Hva betyr husholdningsprognosene for boligmarked og boligbygging?
Husholdningsprognosene viser at det i all hovedsak kommer til å bli vekst i små husholdninger med høy alder i årene framover. For større husholdninger er det svakere utvikling. Da skulle man ikke tro det blir stor etterspørsel etter nye større boliger, og lite behov for regulering av nye boligfelt og nybygging av eneboliger. I teorien så vil kjøp og salg av eksisterende boligmasse kunne dekke behovet kvadratmeter og rom for store husholdninger, så lenge man bygger nye boliger tilpasset mindre husholdninger for godt voksne.
I praksis så blir det nok også bygget noen nye boliger tilpasset større husholdninger også framover. Årsakene til at boligmaked og boligbygging ikke følger utvikling i husholdninger etter størrelse kan være mange. For eksempel har følgende forhold betydning:
- Bruktboliger som kommer på markedet trenger ikke å stemme overens med der vil bo. Det kan både handle om plassering og tilstand.
- Noen boliger går ut av boligmassen på grunn av alder og tilstand.
- Folk blir boene i større hus også etter at barna flytter ut. Fordi man ønsker det, og i noen tilfeller fordi annenhåndsverdi på boligen begrenser mulighetene for å bytte bolig.
- Boliger, spesielt i distrikt, blir ikke solgt til andre husholdninger, men blir brukt som sekundær- eller feriebolig.
Usikkerhet i prognosene
Det er jo en del usikkerhet i befolkningsprognosene fra SSB.
- Usikkerheten er større i små kommuner enn i større.
- Usikkerheten er større dess lenger fram i tid man ser.
- Usikkerheten knyttet til antall eldre framover i tid er ikke like stor som andelen yngre. Dette er fordi andelene som flytter innenlands og inn- og utvandrer er mye lavere blant eldre enn blant yngre.
Kilder og metode
I denne artikkelen er det brukt data SSB innen befolkning, husholdninger og befolkningsprognoser, og tall fra boligbehovsmodellen til Panda analyse.
