Selv om det ikke finnes en fullstendig oversikt over befolkningens samlede leseaktivitet, gir tilgjengelig statistikk et nyansert bilde av sentrale trekk ved lesevaner. Ser vi for eksempel på fordelingen etter boktype, domineres utlånet av skjønnlitteratur for barn, I 2024 ble det utlånt 641 534 slike bøker, noe som utgjør 49 % av alle utlån. Til sammenligning står skjønnlitteratur for voksne for 27 % av det totale utlånet.
Tilgangen til litteratur er en viktig forutsetning for slik aktivitet, og i denne sammenhengen spiller folkebibliotekene en vesentlig rolle som tilretteleggere for bred og inkluderende tilgang til bøker og annen litteratur.
Flere leser papirbøker i dag enn på 90-tallet
Undersøkelse om folks mediebruk viser at flere leser papirbøker i dag enn på 90-tallet. Til tross for økt digitalisering og nye medievaner, holder boklesing seg nokså stabilt i Norge (Bennetzen, 2025). Én av fire nordmenn leser papirbøker en gjennomsnittsdag, og boklesingen har vært relativ stabil fra 1994-2024 ifølge tall fra undersøkelsen. De yngste og eldste leser aller mest, og det er vanlig å supplere papirboka med E-bok og lydbok (Bennetzen, 2025).
Lesing i Trøndelag
I Trøndelag leste 26 % av befolkningen en papirbok på en gjennomsnittsdag i 2024, mens e-boklesing utgjorde en langt mindre andel, med kun 2 %. Den gjennomsnittlige daglige lesetiden var 22 minutter, hvorav hoveddelen var knyttet til papirbøker. Blant de som faktisk leser, er tidsbruken betydelig høyere (80 minutter).
De mest populære sjangrene er romaner og noveller, som leses av 38 % av befolkningen. Deretter følger barne- og ungdomslitteratur (23 %) og krim (16 %). Til sammenligning er andelen som leser romaner og noveller på landsbasis 31 %, noe som viser at trønderne leser mer enn gjennomsnittet. Kun Agder og Rogaland har høyere andel lesere innen denne sjangeren. Når det gjelder krim, ligger Trøndelag omtrent på nivå med resten av landet, der andelen er 17 %.
Utlån av E-bøker, bøker og lydbøker
Fysiske bøker dominerer også blant den media-typen som utlånes fra biblioteker. I 2025 ble det utlånt 1 309 274 fysiske bøker, det høyeste nivået siden 2016. Det var kun i 2015 at utlånet var høyere, med omtrent 1,6 millioner utlån. I 2016 fulgte en tydelig nedgang til om lag 1,2 millioner utlån. I 2020 ser vi et markant fall til under 1 million, noe som i stor grad kan forklares av pandemien og stengte bibliotek.
Etter hvert som samfunnet gradvis åpnet opp igjen, økte også utlånet. I 2024 stabiliserte nivået seg, og dette nivået fortsetter vi å se i 2025.
Når det gjelder lydbøker, har utlånet gått jevnt ned gjennom hele perioden fra 2015 til 2025. I 2015 var det om lag 179 000 utlån, mens tallet i 2025 har falt til rundt 8 000.
E-bøker viser derimot en motsatt utvikling i deler av perioden. Som følge av begrenset fysisk tilgang til bibliotek under pandemien økte utlånet betydelig, fra omtrent 61 000 i 2016 til en topp på rundt 126 000 i 2022. Etter gjenåpningen av samfunnet har utlånet imidlertid gått gradvis ned igjen, til cirka 87 000 i 2025.
Fordeling etter type bøker
Når vi ser på fordelingen etter boktype, domineres utlånet av skjønnlitteratur for barn. I 2024 ble det lånt ut 641 534 slike bøker, noe som utgjør 49 % av alle utlån. Skjønnlitteratur for voksne står for 28 % av det totale utlånet.
Blant voksne utgjør skjønnlitteratur 66 % av utlånet, mens andelen for barn er hele 84 %. Resten består i hovedsak av faglitteratur.
I gjennomsnitt ble det i Trøndelag i 2024 lånt ut 8,2 skjønnlitterære bøker og 1,5 fagbøker per barn. For voksne er tallene betydelig lavere, med 0,9 skjønnlitterære bøker og 0,4 fagbøker per person.
Det er imidlertid store variasjoner mellom kommunene. I Tydal lånes det i gjennomsnitt ut flest barnebøker, med 27,3 skjønnlitterære og 9,2 fagbøker per barn, totalt 36,4 bøker i 2024, som tilsvarende over 3 bøker per måned. Flatanger og Meråker har også høye tall, med henholdsvis 29,9 og 28,3 bøker per barn.
Lavest gjennomsnitt finner vi i Namsskogan, med 2,6 bøker per barn i 2024, etterfulgt av Osen (3,0) og Leka (4,2).
For voksne er mønsteret tilsvarende, men på et lavere nivå. Tydal ligger også her høyest, med 3,6 bøker per voksen (3,1 skjønnlitterære og 0,5 fagbøker). Deretter følger Meråker og Inderøy med henholdsvis 3,5 og 3,4 bøker. Lavest ligger Leka og Namsskogan, med 0,6 bøker per voksen.
Dette betyr ikke nødvendigvis at voksne leser mindre, men kan tyde på at de i større grad skaffer litteratur gjennom andre kanaler, for eksempel ved kjøp eller lån fra venner enn å bruke biblioteksamling.
Aktive lånere
Personer som låner minst én bok i løpet av året, betegnes som aktive lånere. I 2024 utgjorde denne gruppen 20,6 % av befolkningen i Trøndelag.
Det er imidlertid store forskjeller mellom kommunene. Høyest andel aktive lånere finner vi i Tydal (50 %), etterfulgt av Flatanger (48 %) og Meråker (40 %). Lavest andel finner vi i Leka (4,6 %), samt Namsos og Osen, med henholdsvis rundt 11 % og 10 %.
Andelen aktive lånere avtar med alderen. Den høyeste andelen finner vi blant barn i alderen 0–13 år, hvor 32,5 % er aktive lånere. I aldersgruppen 14–18 år er andelen litt lavere, med omtrent 28 %. For voksne i alderen 19–44 år er 18 % aktive lånere, mens den laveste andelen finnes blant personer over 45 år, med 13,7 %.
Alle disse bøkene ble lånt ut fra bibliotekene i Trøndelag, som i 2024 besto av totalt 66 enheter. I tillegg til faste biblioteker finnes det 30 bibliotek i kombinasjon med ungdomsskoler, 7 med videregående skoler og 3 tilknyttet andre skoler eller institusjoner.
For å sikre tilgang til bøker for hele befolkningen benytter Trøndelag fylkeskommune også mobile bibliotektjenester. To mobile enheter betjente til sammen 83 stoppesteder i fylket i 2024.
Kilder og metode
Datakildene som er brukt er Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Bibliotekutvikling. Tallene er hentet fra Norsk mediebarometer 2024, SSB tabell 11760 og Statistikk for folkebibliotek over tid.
Bibliotekutvikling (u.å). Folkebibliotekstatistikk over tid 2010-2024. Folkebibliotekstatistikk over tid 2010-2024 - Statistikk
Bekkengen, F. V. (2024). Norsk mediebarometer. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: Norsk mediebarometer 2024
Bennetzen, J. (2025). Flere leser papirbøker i dag enn på 90-tallet. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: Flere leser papirbøker i dag enn på 90-tallet – SSB
Statistisk sentralbyrå. (2026). 11760: Bestand, utlån og omløpshastighet i folkebibliotek, etter region, år og medietype. Hentet fra: 11760: Bestand, utlån og omløpshastighet i folkebibliotek, etter medietype (K) 2015-2025