I dag foregår mye av det vi tidligere gjorde andre steder, foran en skjerm. Vi betaler med mobilen, bestiller reiser og billetter digitalt og holder kontakt med venner og familie gjennom skjermen. Nyheter, underholdning og skolearbeid foregår også i økende grad på skjerm, noe som viser hvordan både vaner og normer har endret seg i takt med den digitale utviklingen.
Særlig sosiale medier, men også gaming, fungerer i dag som viktige arenaer for å holde kontakt med venner, planlegge arrangementer og følge med på ungdomskulturen. For mange er nettet en sentral del av fritiden, og det kan oppleves som en ulempe å stå utenfor de digitale fellesskapene.
Skjermbruk
Etter at plattformer som Instagram og Snapchat ble lansert rundt 2010, har skjermbruken blant ungdom økt betydelig.
I perioden 2014–2016 oppga 49 % av ungdomsskoleelevene i Trøndelag at de brukte mer enn 3 timer foran skjerm daglig utenom skoletiden. Siden den gang har andelen økt jevnt til 60 % i 2017–2019 og 70 % i 2020. Under pandemien i 2021 nådde skjermbruken et foreløpig toppunkt på 76 %, før den sank til 72 % i 2024. Blant videregåendeelever er andelen som bruker mer enn 3 timer foran skjerm høyere: Her ser vi en økning fra 56 % i perioden 2014-2016 til 77 % i 2024. Økningen henger sammen med hvordan digitale medier og sosiale plattformer har blitt en stadig større del av unges hverdag: både som sosial arena, underholdning og informasjonskilde.
Nesten ingen bruker tid uten skjerm
I Trøndelag og landet ellers er det nesten ingen som oppgir å ikke bruke skjerm utenom skoletid (1 % for både ungdomsskoleelever og viderergåendeelever). Den største andelen ungdom på ungdomstrinnet bruker 3–4 timer daglig (29 % i Trøndelag og 28 % nasjonalt), tett fulgt av dem som tilbringer 4–6 timer foran en skjerm (27 % i Trøndelag og 26 % nasjonalt).
Blant videregåendeelever er andelen størst blant dem som bruker 4-6 timer foran skjerm (32 %), tett etterfulgt av 3-4 timer (28 %). Selv om gutter og jenter bruker et nokså likt antall timer foran skjermen, er det store forskjeller i gutter og jenters skjermaktiviteter.
Store kjønnsforskjeller i ungdoms skjermaktiviteter
Det er betydelige kjønnsforskjeller i ungdoms skjermaktiviteter. Mens gutter er langt mer opptatt av spill, er jenter oftere på sosiale medier.
Rundt halvparten av guttene på ungdomstrinnet i Trøndelag spiller mer enn 2 timer daglig, men andelen synker noe mot slutten av ungdomsskolen: fra 51 % i 8. trinn til 46 % i 10. trinn. Blant jentene i Trøndelag er det langt færre som spiller så mye, og andelen går ned fra 10 % i 8. trinn til 7 % i 10. trinn.
For sosiale medier ser vi det motsatte mønsteret. Her øker tiden for begge kjønn gjennom ungdomsskolen. Blant guttene stiger andelen som bruker mer enn 2 timer på sosiale medier fra 40 % i 8. trinn til 48 % i 10. trinn. For jentene øker andelen fra 66 % til 74 % fra 8. trinn til 10.trinn.
Kjønnsforskjellene i bruk av sosiale medier består etter overgangen til videregående
Tallene viser at bruken av sosiale medier blant ungdom i Trøndelag er høy, og at jentene bruker betydelig mer tid enn guttene: både på ungdomstrinnet og i videregående opplæring.
På ungdomstrinnet oppgir 71 % av jentene at de bruker mer enn to timer daglig på sosiale medier, mot 45 % av guttene. På videregående ligger nivået omtrent likt, med 72 % blant jentene og 49 % blant guttene. Dette viser at forskjellene mellom kjønnene består også etter overgangen til videregående skole, og at sosiale medier fortsatt utgjør en stor del av hverdagen for mange ungdommer, særlig blant jenter.
Videregående: Gutter bruker langt mindre tid på data- og TV-spill
Når vi sammenligner gutter på ungdomstrinnet og videregående i Trøndelag, ser vi tydelige forskjeller i tidsbruk på dataspill. På ungdomstrinnet har andelen som spiller mer enn 2 timer daglig ligget stabilt på omkring 50 % i perioden 2020–2024. På videregående er andelen betydelig lavere.
I 2024 oppga 49 % av ungdom på ungdomstrinnet at de spilte data- eller TV-spill mer enn to timer daglig, mot 35 % blant ungdom på videregående. Dette tyder på at mange bruker mindre tid på dataspill etter overgangen til videregående skole.
I figuren nedenfor ser vi at andelen gutter i Trøndelag som bruker mer enn to timer daglig på Data- og/eller TV-spill synker gradvis fra 8.trinn (51 %) til Vg3 (26 %). Dette tyder på at spilling tar mindre plass i hverdagen jo eldre guttene blir.
Ungdom leser stadig mindre bøker på fritiden
Lesing av bøker utenom skolen har gradvis blitt mindre vanlig blant ungdom i Trøndelag. I 2014–2016 oppga 57 % av ungdom på ungdomstrinnet at de ikke leste bøker på fritiden. Ti år senere, i 2024, har andelen som ikke leser bøker utenom skolen økt til 67 %.
Samtidig er det færre som setter av tid til lesing i hverdagen. I perioden 2014–2016 var det om lag 20 % av ungdommene i Trøndelag som leste bøker i mer enn 30 minutter daglig. I 2024 er andelen redusert til rundt 12 %. Trøndelag ligger dermed på samme nivå som landet for øvrig, der andelen har gått ned fra 21 til 13 % i samme periode.
Vi ser også en økning i andelen ungdom på videregående som ikke leser bøker i det hele tatt. I perioden 2014–2016 oppga 68 % at de ikke brukte tid på å lese bøker, mens i 2024 har andelen økt til 71 %.
Denne utviklingen viser en nedgang i fritidslesing over tid. Økt skjermbruk, sosiale medier og andre digitale underholdningsformer kan være med på å forklare hvorfor stadig færre ungdommer velger boka som en del av sin hverdag.
Kommunale forskjeller i lesevaner
Det er imidlertid forskjeller i lesevaner mellom kommunene og dette varierer også mellom ungdomsskoleelever og videregåendeelever.
Blant ungdomsskoleelevene er det Meråker (20 %), Frøya (18 %) og Oppdal (17 %) som har den høyeste andelen som leser mer enn 30 minutter daglig på fritiden. I Rindal og Høylandet er det kun 5 %, mens Osen og Lierne ligger lavest med 3 %.
For elever i videregående er er det Hitra (26 %), Oppdal (23 %) og Inderøy (20 %) som topper listen, mens Namsos (8 %), Ørland (7 %) og Selbu (6 %) ligger lavest.
I tolkningen av disse tallene er det viktig å være oppmerksom på at små kommuner ofte har få deltakere. Prosentandelene kan derfor variere mye, og gir ikke alltid et helt representativt bilde av ungdommenes lesevaner.
Sosiale medier og psykisk helse
Den utstrakte bruken av sosiale medier blant ungdom har skapt bekymring for mulige negative konsekvenser på ungdoms psykiske helse og trivsel. Samlet viser forskning på sosiale medier at mengde bruk i seg selv, har liten sammenheng med ungdoms psykiske helse og trivsel (Folkehelseinstituttet, 2022). Tidsbruk sier likevel ingenting om hva ungdom gjør på sosiale medier, hvorfor de bruker det, eller hvordan de opplever bruken.
Nedenfor beskrives noen mekanismer som trolig er relevante for hvordan sosiale medier påvirker psykisk helse. Det er likevel viktig å understreke at det fortsatt finnes begrenset med forskning på hvor stor betydning hver mekanisme har.
Mulige mekanismer
1. Mobbing: Sosiale medier kan senke terskelen for mobbeatferd og dermed øker risikoen for psykiske plager (Nesi mfl., 2018; Orben mfl., 2024 i NOU, 2024:20).
2. Sosial sammenligning: Ungdom sammenligner seg ofte «oppover» med personer som fremstår bedre enn dem selv. Dette forbindes med lavere livskvalitet og økt risiko for depressive symptomer, særlig blant jenter (Valkenburg mfl., 2022 i NOU, 2024:20).
3. Ulik bruk- ulike konsekvenser: Hvordan sosiale medier brukes, ser ut til å være viktigere enn hvor mye tid som brukes.
4. Digitalt stress: Forventninger om å være tilgjengelig, frykt for å gå glipp av noe og behovet for bekreftelse kan føre til stress og opplevelse av å bli fanget i bruken (Bursztyn mfl., 2023 i NOU, 2024:20).
5. Algoritmer og skadelig innhold: Ungdom som søker innhold om selvskading eller spiseforstyrrelser kan eksponeres for mer og mer ekstremt innhold, med mulig smitteeffekt (Tørmoen, Myhre, Kildahl, Walby & Rossow (2023); NOU, 2024:20).
6. Fortrengning av søvn, aktivitet og sosialt samvær: Bekymringen er at skjermbruk tar tid fra aktiviteter som er viktige for god helse og trivsel.
Kilder og metode
I denne artikkelen er det brukt data fra Ungdata.
Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter ulike sider ved deres livssituasjon. Undersøkelsen gjennomføres i skoletiden med en voksen til stede i klasserommet. De fleste bruker mellom 30 og 45 minutter på å besvare alle spørsmålene. Det er frivillig for ungdom om de ønsker å være med eller ikke. Alle foresatte blir informert om undersøkelsen i forkant, og foresatte til elever under 18 år kan reservere sin ungdom fra å delta.
Anonymisering
Undersøkelsen er anonym og det stilles krav til hvor mange som må ha svart før resultater kan vises. Dette sikrer at ingen gjenkjennes i resultatene. Dataene er delt inn i ulike nivåer avhengig av hvor mange som har deltatt, og små grupper vises ikke dersom det er risiko for at svar kan spores tilbake til enkeltpersoner. Mer informasjon om metode finner du på Ungdata.no.
Kilder
Bekkengen, F. V. (2025, 8. april). Norsk mediebarometer 2024. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/tids-og-mediebruk/artikler/norsk-mediebarometer-2024
Folkehelseinstituttet (2022). Hele verden er et tastetrykk unna - Ungdommers bruk og opplevelser med sosiale medier og online gaming (Rapport 2022). Hele verden er et tastetrykk unna
Folkehelseinstituttet (2022). Jenter er mer opptatt av hvordan de fremstår i sosiale medier enn gutter.
https://www.fhi.no/nyheter/2022/jenter-er-mer-opptatt-av-hvordan-de-fremstar-i-sosiale-medier-enn-gutter/
NOU 2024:20. (2024) Det digitale (i) livet: Balansert oppvekst i skjermenes tid. Kunnskapsdepartementet. NOU 2024: 20
Tørmoen, A. J., Myhre, M. Ø., Kildahl, A. T., Walby, F. A., & Rossow, I. (2023). A nationwide study on time spent on social media and self-harm among adolescents. Scientific Reports, 13(1), 19111 A nationwide study on time spent on social media and self-harm among adolescents | Scientific Reports
Ungdata Trøndelag (2024). Ungdata 2024: Resultater for Trøndelag fylke- videregående. NOVA, OsloMet - storbyuniversitetet. https://www.ungdata.no/wp-content/uploads/reports_2024/Trondelag_2024_Videregaende_Fylke.pdf
Ungdata Trøndelag (2024). Ungdata 2024: Resultater for Trøndelag fylke- ungdomsskole. NOVA, OsloMet - storbyuniversitetet. https://www.ungdata.no/wp-content/uploads/reports_2024/Trondelag_2024_Ungdomsskole_Fylke.pdf
