Det er flere faktorer som gjør sysselsettingsveksten er høyere blant de med høyere utdanning enn sysselsettingsveksten totalt. Mye av disse endringer skyldes kohorteffekter, stadig flere unge tar høyere utdanning og de som kommer inn i arbeidsmarkedet har en høyere utdanning enn de som går ut av arbeidsmarkedet. Når man ser på total befolkningen så har det overtid vært en langvarig trend med flere som har høyere utdanning. Andelen av befolkningen i Trøndelag med høyere utdanning er vært jevnt økende siden 1980-tallet, fra at 10,3 % av befolkningen i 1980 til 36,2 %, av befolkningen i 2022.
For mer om befolkningens utdanningsnivå. Se tidligere faktafredag artikkel:
https://trondelagitall.no/artikkel/362-av-trondelags-befolkning-har-hoyere-utdanning-oktober-2022
Eller se vår statistikkside om temaet:
https://trondelagitall.no/statistikk/utdanningsniva
Andelen med høyere utdanning blant sysselsatte er høyere enn i befolkningen totalt sett (41,0 % vs. 36,2 %) Noe av dette skyldes at den eldre delen av befolkningen som ikke er sysselsatte i snitt har et lavere utdanningsnivå enn den delen av befolkningen som er sysselsatt. Blant den delen av befolkningen som er i arbeidsaktuell alder så finner man imidlertid også en høyere sysselsetningsandel blant de med høyere utdanning sammenlignet med den delen av befolkningen som ikke har det.
Når man ser på befolkningen i Trøndelag i aldersgruppen 20-66 år per 4. kvartal 2022 så var det sysselsettingsandel 92,5 % blant de med lengere høyere utdanning og 86,2 % blant i med kortere høyere utdanning. Til sammenligning var sysselsetningsandel på 59,6 % for de med kun grunnskole og 80,0 % for de med videregående som høyeste utdanning.
Det er også stadig flere yrker og næringer som krever høyere eller etterspør høyere utdanning. Og flere av næringen som tradisjonelt sysselsetter personer med høyere utdanning har hatt en sterkere sysselsettingsvekst enn snittet.
For mer om sysselsettingsutviklingen i Trøndelag. Se tidligere faktafredag artikkel:
https://trondelagitall.no/artikkel/246-556-sysselsatte-personer-med-arbeidsted-trondelag-4-kvartal-2022
Eller se vår statistikkside om temaet:
https://trondelagitall.no/statistikk/sysselsatte-etter-naering
Trondheim og Levanger har høyest andel sysselsatte med høyere utdanning
41.0 % av sysselsatte med arbeidsted Trøndelag per 4. kvartal 2022 hadde universitets- eller høyskoleutdanning. Men det er store forskjeller mellom kommunene. Tendensen er at det er en høyere andel sysselsatte med universitets- eller høyskoleutdanning i bykommunene og en lavere andel i kommuner med lavere sentralitet.
I Trondheim var det 49,1 % av sysselsatte som hadde universitets- eller høyskoleutdanning. Mens det samme gjelder for kun 22,2 % av de sysselsatte i Namsskogan. I tillegg til Trondheim så er det Levanger (43,9 %) og Malvik 38,9 %) som har høyest andel sysselsatte med høyere utdanning.
Forskjeller i andel med høyere utdanning blant sysselsatte i kommunen i Trøndelag. Kan forklares av flere faktorer blant annet; det generelle utdanningsnivået i kommunens befolkning, næringsstrukturen i kommunen og tilstedeværelse av utdanningsinstitusjoner. Lokalisering av universitets campus og store helseinstitusjoner har stor påvirkning på tilbudet og etterspørselen etter sysselsatte med høyere utdanning.
Frøya har høyest vekst i antall sysselsatte med høyere utdanning
I perioden 2015-2022 så har antall sysselsatte med høyere utdanning i Trøndelag økt med 15,9 %, mens den totale sysselsettingsveksten i perioden har vært på 9,2 %. Antall sysselsatte med høyere utdanning har økt i nesten alle trønderske kommuner i perioden 2015-2022. Men noen kommuner skiller seg ut med veldig sterk vekst. Blant annet Frøya (41,4 %), Flatanger (34,8 %) og Skaun (31,2 %).
Det er store forskjeller i den totale sysselsettingsveksten blant trønderske kommuner og dette er en del av forklaringen av forskjellene i veksten i sysselsatte med høyere utdanning. Andelen sysselsatte med høyere utdanning øker imidlertid i alle trønderske kommuner.
Mens det har vært en sterk vekst i antall sysselsatte med høyere utdanning så har veksten vært svarer blant de med videregående som høyeste utdanningsnivå, der det kun har vært en økning på 0,9 % i perioden 2015-2022. Her der det en del kohorteffekter ved at de som kommer inn i arbeidsmarkedet har en høyere utdanning enn de som går ut av arbeidsmarkedet.
Kun noen få kommuner (som totalt sett har en høy sysselsettingsvekst) har vekst i antall sysselsatte med videregående som høyeste utdanningsnivå i perioden 2015-2022. Frøya (21,5 %) har også størst vekst i sysselsatte med videregående, dette kan i stor grad forklares med den sterke sysselsettingsveksten i kommunene (24,3 %)
Antall sysselsatte i Trøndelag med kun grunnskole økte med 11,1 % i perioden 2015-2022. utviklingen de siste årene har vært litt uvanlig og har butt en lengere trend med nedgang i antall sysselsatte med kun grunnskole utdanning. En del av forklaringen på at det i perioden 2015-2022 har blitt en vekst i sysselsatte med kun grunnskole er en økt andel innvandrere i arbeidsmarkedet i Trøndelag (både flyktninger og arbeidsinnvandrere). Mange av disse har kun grunnskole utdanning eller de har ingen utdanning på høyere nivå som har blitt registret inn i de norske utdanningsregistrene.
Andelen med høyere utdanning blant de sysselsatte har økt over lengere tid
Når man ser på utviklingen i utdanningsnivået til sysselsatte i Trøndelag så finner man at andelen med høyere utdanning har økt over lengere tid.
Går man tilbake til 2000 så finner man at det var 6,3 % av sysselsatte i Trøndelag som hadde en lengere universitets- eller høyskoleutdanning (mer enn 4 år), mens 20,0 % hadde en kortere universitets- eller høyskoleutdanning. 49,3 % av de sysselsatte hadde videregående som høyeste utdanningsnivå og 23,3 % hadde kun grunnskoleutdanning.
I 2022 er statusen at 13,1 % av de sysselsatte har en lengere universitets- eller høyskoleutdanning og 27,9 % hadde en kortere universitets- eller høyskoleutdanning. Antall sysselsatte med lengere universitets- eller høyskoleutdanning har økt med 171,1 % eller 20 311 personer i perioden 2000-2022, mens antall kortere universitets- eller høyskoleutdanning har økt med 82,8 % eller 31 191 personer.
Andelen sysselsatte med videregående som høyeste utdanning har falt til 39,1 %, mens andelen med kun grunnskole har falt til 16,7 % i perioden 2000-2022. I samme perioden så har antall sysselsatte totalt i Trøndelag økt betydelig, slik at selv om det er en betydelig nedgang i andelen sysselsatte med videregående som høyeste utdanningsnivå så har antall sysselsatte med videregående utdanning økt med 3,4 % eller 3 156 personer i perioden 2000-2022.
Utforsk tallene ytterligere på: https://trondelagitall.no/statistikk/sysselsatte-etter-utdanningsniva
Kilder og metode
Dataene som er brukt i denne artikkelen kommer fra SSB tabell 11615, SSB tabell 13470, SSB tabell 09429 og SSB tabell 11930. Det er sysselsatte etter arbeidsted som benyttes i denne artikkelen.
Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.
Fra og med 2015 bygger sysselsettingsstatistikken på nye datakilder (a-ordningen), Totalt antall sysselsatte blir heller ikke samordnet med Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) slik det ble før 2015, og det samsvarer dermed ikke lenger med AKUs totaltall. Årgangene fra og med 2015 blir følgelig ikke 100 % sammenlignbare med tidligere årganger.
SSB publiserer ikke historiske sysselsettingstall for de nye kommunene der Snillfjord inngår. Dette gjelder Heim, Orkland og Hitra. I denne artikkelen har vi plassert de sysselsatte i Snillfjord i Orkland frem til 2020. Dette gjør at
Utdanningsnivå måler personenes høyeste oppnådde utdanning
Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) grupperer utdanninger etter nivå og fagfelt ved hjelp av seks-sifrede utdanningskoder. Nivåinndelingen er ment å gi et best mulig bilde av strukturen i det norske utdanningssystemet. 1. siffer angir nivå for utdanningen.
Grunnskolen i Norge er obligatorisk og er delt i et barnetrinn (1.-7. årstrinn) og et ungdomstrinn (8.-10. årstrinn). I statistikken omfatter det NUS nivå 1 og 2.
Videregående opplæring i Norge bygger på grunnskoleutdanning. Alle som fullfører grunnskoleutdanning har rett til studieforberedende eller yrkesfaglig videregående opplæring. I statistikken omfatter det NUS nivå 3 og 4.
Fagskolenivå omfatter alle som har fullført utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som universitets- og høgskoleutdanning. Gjelder både utdanninger som har en varighet på mindre enn 2 år og 2 år eller mer. I statistikken omfatter det NUS nivå 5.
I statistikken over sysselsatte etter utdanningsnivå så er Fagskolenivået inkludert som en del av Videregående opplæring.
Universitets- og høgskolenivå – kort. Omfatter alle som har fullført en universitets- og høgskoleutdanning av en varighet på inntil fire år. I statistikken omfatter det NUS nivå 6.
Universitets- og høgskolenivå – lang. Omfatter alle som har fullført en universitets- og høgskoleutdanning av en varighet på mer enn fire år . I statistikken omfatter det NUS nivå 7 og 8.
Faktafredag - Fakta om Trøndelag hver fredag
Faktafredag er en artikkelserie som nesten hver fredag presentere noen tall og fakta om Trøndelag.
Finn flere faktafredag-saker på: https://trondelagitall.no/faktafredag
Eldre faktafredag-saker kan man finne på: https://www.trondelagfylke.no/vare-tjenester/plan-og-areal/kart-statistikk-og-analyse/nyhetsarkiv-kart-og-statistikk/
