EUs klimakvotesystem (EU ETS) omfatter både petroleumssektoren og landbasert industri i Norge, inkludert visse typer avfallsforbrenningsanlegg.

Operatører for anlegg omfattet av EU ETS kan søke om tildeling av vederlagsfrie klimakvoter etter regler gitt i klimakvoteforskriften. Antall klimakvoter tildelt vil reduseres gradvis over tid. For å motvirke at industri flyttes ut av Europa som følge av kostnadene ved å delta i EU ETS, såkalt karbonlekkasje, vil tildelingen av kvoter til anlegg i visse sektorer ikke reduseres like mye.

Kraftkrevende industri utsatt for karbonlekkasje kan få økonomisk CO2-kompensasjon for deler av økningen i strømprisen etter EUs klimakvotesystem.

Formålet med ordningen er å forhindre at kraftkrevende industri legger ned produksjonen og flytter den til land som ikke har like streng klimapolitikk, 

Virksomhetene som har produksjon som er berettiget CO2-kompensasjon, kan søke Miljødirektoratet om dette årlig.

ESA har i sine retningslinjer for statsstøtte i forbindelse med EUs klimakvotesystem, angitt 14 sektorer og undersektorer som er særlig utsatt for karbonlekkasje. 

Virksomheter som har produksjon innenfor én eller flere av disse sektorene eller undersektorene, kan søke om CO2-kompensasjon for denne produksjonen.

Fra og med 1. januar 2025 gjelder det krav om at 40 prosent av den samlede kompensasjonen en virksomhet mottar for perioden 1. januar 2024 til 31. desember 2030 skal brukes på klima- og energieffektiviseringstiltak.