Hovedinnhold

Image
Verdiskaping i Trøndelag i 2021. Bruttoprodukt i basisverdi (mill. kr)

Verdiskaping i ulike næringer i Trøndelag

Tjenesteytende næringer bidro med 73,8 % (176,7 milliarder kr) av verdiskapingen i Trøndelag i 2021, noe som er litt ned fra 74,5 % i 2020. Tjenesteytende næringer i privat sektor sto for 42,1 % (100,7 milliarder kr) av verdiskapingen, mens tjenesteytende næringer som hovedsakelig leveres i offentlig sektor sto for 31,7 % av verdiskapingen (75,9 milliarder kr). Industri, utvinning, vann og elektrisitetsforsyning sto for 14,4 % av verdiskapingen (34,4 milliarder kr) i 2021.  Byggenæringen sto for 8,2 % (19,6 milliarder kr), mens primærnæringene sto for 3,6 % (8,7 milliarder kr) av verdiskapingen i Trøndelag.

 

Verdiskapingstallene for 2020 og 2021 påvirkes i stor grad av Covid-19 pandemien og igjen hentingen etter den. Målt i løpende priser så økte verdiskapingen i Trøndelag med 0,1 % i 2020 og 7,7 % i 2021. Målt som volumendring så gikk verdiskapingen ned med -2,6 % i 2020 og opp med 4,5 % i 2021. Verdiskapingen i fastlands Norge samlet sett gikk ned med -2,9 % i 2020 og opp med 4,4 % i 2021

 

Verdiskapingen i primærnæringen i Trøndelag er ned betydelig i 2021, sammenlignet med 2020. Dette skylles en kraftig nedgang innen akvakultur. Nedgangen i verdiskapingen i akvakultur i Trøndelag, på 22,0 % målt i løpende priser og 23,7 % målt som volumendring, må ses i sammenheng med en oppgang i nabofylket Møre og Romsdal. Dette skyldes at store selskaper innen akvakulturen, med virksomhet i begge fylkene, veksler mellom hvor slakteklar fisk tas ut hver sesong.  I partallsår blir det tatt ut høye volum i Trøndelag, og lave volum i Møre og Romsdal. I oddetallsår er det motsatt.  En slik produksjonsstrategi er vanlig i akvakultur næringen, men blir særlig synlig i Trøndelag og Møre og Romsdal.

 

Fra 2008 til 2021 har fiske, fangst og akvakultur næringen i Trøndelag hatt en verdiskapingsvekst som er ca. 8 ganger raskere enn den generelle veksten i fylket. Fiske, fangst og akvakultur har gått fra å utgjøre 0,6 % av verdiskapingen i Trøndelag i 2008 til å utgjøre 2,2 % i 2021. Næringen har bidratt med 4,1 % av den økonomiske veksten i fylket i perioden 2008-2021.(Ned fra 6,3 % av veksten i perioden 2008-2020). Det er også viktig å huske at i tillegg til den verdiskapingen som skjer i primærleddet så bidrar foredlingsvirksomheten tilknyttet akvakulturnæringen til mye av verdiskapingen innen næringsmiddelindustrien. Nærings- og drikkevareindustrien i Trøndelag hadde i 2021 et bruttoprodukt på 609 milliarder kr. Dette er 30,3 % av verdiskapingen i industrien i Trøndelag (20,1 milliarder kr) i 2021.

 

Fiske, fangst og akvakultur er en av de mest produktive næringene i Trøndelag (2,3 millioner kr pr sysselsatt i 2021). Spesielt akvakulturnæringen har vært en stor driver for verdiskapingen i fylket de siste årene. Verdiskapingen i fiske, fangst og akvakultur i Trøndelag var i 2021 på 5,3 milliarder kr (hvorav 4,8 milliarder kr var i akvakultur).

 

Fiske, fangst og akvakultur er ikke den eneste næringen med høy produktivitet per sysselsatt, elektrisitetsforsyning m.m. (5,2 millioner kr per sysselsatt) og finans og forsikring (3,3 millioner kr per sysselsatt) er de mest produktive næringene i Trøndelag 2021. Dette er to næringer hvor det er veldig mye kapital (henholdsvis fysisk kapital i form av kraftverk og finansiell kapital) sammenlignet med antatt ansatte i næringen. Dette gjør at verdiskapingen per sysselsatt blir veldig høy.

 

 

Image
Verdiskaping i Trøndelag i 2021

Verdiskapingen i Trøndelag og andre regioner.

Verdiskapingen i Trøndelag, målt som bruttoprodukt, var på 239,3 milliarder kr i 2021, dette tilsvarer ca. 508 000 kr per innbygger og ca. 993 000 kr per sysselsatt. Den høyeste verdiskapingen både totalt og per innbygger finner man i Oslo. I 2021 var den totale verdiskapingen i Oslo på 649,6 milliarder kr, noe som tilsvarer 932 000 kr per innbygger og 1 281 000 kr per sysselsatt.
 

Verdiskapingen i Trøndelag har økt raskere enn snittet for de andre regionene i Norge. I løpende priser har bruttoproduktet i Trøndelag økt med 88,1 % eller 112,1 milliarder kr i perioden 2008 til 2021 mens snittet for Fastlands-Norge er en økning på 71,4%. Når man juster for prisstigning så finner man at Trøndelags bruttoprodukt har hatt en volumendring på 30,4% i perioden 2008-2021, mot 21,8 % for Fastlands-Norge. Blant regionene i Norge så er det kun Troms og Finnmark (28,2 %) og Oslo (34,2 %) som har hatt en vekst i bruttoproduktet målt i volum på samme nivå som Trøndelag.
 

Trøndelag har hatt økonomisk vekst i 11 av 13 år i perioden 2008-2021, unntaket var i 2009 og 2020 når fylket fremdeles kjente på effektene av henholdsvis finanskrisen og covid-19 pandemien. (Målt i løpende priser så steg imidlertid det nominelle bruttoproduktet for Trøndelag også i disse årene). Den høyeste årlige volumendringen i bruttoprodukt i Trøndelag perioden 2008-2021 finner vi i 2012 og 2021 med vekst på henholdsvis 4,9 % og 4,5 %. Snittet for perioden er årlig volumendring på 2,1 % per år i Trøndelag.

 

I 2021 hadde økonomien i Trøndelag en volumendring på 4,5 %, drevet av effektene av gjenhenting fra covid-19 pandemien. Verdiskapingen målt i volumendring for fastlands Norge samlet gikk ned med 4,4% i 2020. I 2020 hadde økonomien i Trøndelag en volumendring på -2,6 %, Verdiskapingen målt i volumendring for fastlands Norge samlet gikk ned med -2,9 % i 2020.

 

 

 

 

Image
Økonomisk vekst i regionene i Norge

Image
Verdiskaping i fylkene i 2021

Image
Utvikling i Trøndelags bruttoprodukt i perioden 2008-2021

Hva er verdiskaping

Bruttoprodukt er det økonomiske begrepet på det vi i dagligtale ofte omtaler som verdiskaping. På fylkesnivå så måler dette i basisverdi, det vil si at blant annet verdiene av produksjonssubsidier er tatt med. Bruttoproduktet beskriver den merverdien som skapes av all økonomisk aktivitet i en region. I privat sektor beregnes bruttoproduktet ut fra bedriftenes omsetning fratrukket innkjøpte varer og tjenester. Det betyr at bedriftenes verdiskaping tilsvarer summen av lønnskostnader og driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger (EBITDA). I offentlig sektor og annen ikke-markedsrettet virksomhet består bruttoproduktet av summen av lønnskostnader, netto produksjonsskatter og kapitalslit.
 
En forenklet beskrivelse av bruttoproduktet er at det måler avkastningen på arbeid og kapital i en region. Det vil i praksis si summen av lønn og andre ytelser som arbeidere mottar og avkastingen som alle kapitaleiere mottar (overskuddet fra bedrifter som tilfaller egenkapitaleiere og rentene som bedriftene betaler til långivere).
 
På fylkesnivå måles nivået på bruttoproduktet hvert år i løpende priser. En del av endringen fra et år til et annet i verdien av bruttoproduktet vil dermed være et resultat av prisstigning. Derfor velger man ofte å beskrive endringene over tid ved hjelp av volumendringer, der man har justert for hvor stor del av endringen av krone verdien i bruttoproduktet er et resultat av prissvingninger.