Per 1.1.2026 bodde det 8 877 personer med ukrainsk landbakgrunn i Trøndelag. 8 620 var ukrainske innvandrere, mens 257 var norskfødte barn av ukrainere. Ukrainere utgjør dermed 1,8 % av befolkningen i Trøndelag. Andelen ukrainere er høyest i distriktskommunene i Trøndelag. Uten Trondheim utgjør ukrainere 2,4 % av befolkningen i fylket.
Se også: https://trondelagitall.no/statistikk/innvandrere-etter-landbakgrunn
Flest trøndere fra Ukraina finner vi i Trondheim (2 259 personer), Steinkjer (570 personer) og Stjørdal (460 personer). Trondheim er imidlertid kommunen med lavest andel ukrainere, med kun 1,0 % av befolkningen. Namsskogan har høyest andel ukrainere i befolkningen per 1.1.2026 med 8,1 % (65 personer), etterfulgt av Høylandet med 7,2 % (88 personer) og Snåsa med 7,0 % (149 personer)
Før det russiske angrepet på Ukraina i 2022 så var det 659 personer med ukrainsk landbakgrunn bosatt i Trøndelag. Ved starten av 2023 hadde dette økt til 3 025 personer.
Antall Ukrainere i Trøndelag økte deretter raskt til 6 250 personer i 2024, 8 306 personer i 2025 og 8 877 i 2026.
Tilstrømningen av ukrainere er den største flyktningbølgen Trøndelag har opplevd i moderne tid. Den har vært om lag tre ganger større enn den nest største tilstrømmingen av flyktninger, som kom i 2015 og 2016 som følge av borgerkrigen i Syria.
Se også: https://trondelagitall.no/statistikk/bosetting-av-flyktninger
I 2025 passerte Ukraina Polen og ble landet som flest trønderske innvandrere hadde bakgrunn fra.
Ukraina, Polen og Syria er de landene som flest innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre har bakgrunn fra. Totalt er det 8 900 personer fra Ukraina bosatt i Trøndelag, 7 700 fra Polen og 4 000 fra Syria per 1.1.2026. I tillegg til Ukraina så er det fra Syria og Eritrea at det er bosatt flest flyktninger i Trøndelag.
Ukrainernes betydning for befolkningsutviklingen i Trøndelag
Når så mange ukrainere har blitt bosatt i Trøndelag på så kort tid – så har det hatt betydning for befolkningsutviklingen i fylket. I perioden 2022-2026 så økte det totale folketallet i Trøndelag med 15 035 personer eller 3,2 %. I samme periode så økte antall ukrainere i Trøndelag med 8 218 personer. Ukrainerne sto dermed for over halvparten av befolkningsveksten i Trøndelag.
I kartene under så vises befolkningsveksten i trønderske kommuner i perioden 2020-2026 (altså inkludert 2 år før flyktningestrømmen startet) for ukrainere i prosent av den totale befolkningen i kommunen. Kartet viser dermed hvor stor betydning bosettingen av ukrainere har hatt for den samlede befolkningsutviklingen i kommunene.
Kartet viser blant annet at ukrainere bidro med 7,7 prosentpoeng til befolkningsutviklingen i Namsskogan i perioden 2020-2026. Folketallet i Namsskogan falt med 4,7 % i perioden, men uten bosetting av ukrainerne så ville folketallet i Namsskogan ha falt med hele 12,5 %.
Et lignende bilde ser vi for veldig mange av distriktskommunene i Trøndelag. Kartene under viser befolkningsutviklingen i trønderske kommuner totalt og for «ikke ukrainere» i perioden 2020-2026. kartene viser tydelig at uten bosettingen av ukrainere så ville flertallet av distriktskommunene i trøndelag ha hatt befolkningsnedgang i perioden.
Ukrainerne som har kommet til Norge de siste årene har en snittalder på 31,1 år per 1.1.2026. De er dermed i gjennomsnitt over ti år yngre enn resten av befolkningen i Trøndelag. Dette har gitt et positivt bidrag til den demografiske balansen for mange trønderske distriktskommuner som sliter med nedgang i befolkingen i arbeidsaktuell alder.
Ukrainere på arbeidsmarkedet i Trøndelag
Med så mange ukrainere bosatt i Trøndelag de siste årene – så har de også gjort et tydelig inntog i det trønderske arbeidsmarkedet.
Se også: https://trondelagitall.no/statistikk/jobber-og-lonn-etter-innvandrerkategori
Per 3. kvartal 2026 var det 3 174 innvandrere fra Ukraina som var lønnstaker i Trøndelag. 50,8 % (1 611 lønnstakere) jobbet innen varehandel, hotell og restaurant osv (nace kode 45-82). 19,1 % (607 lønnstakere) jobbet innen sekundærnæringer og 15,9 % (504 lønnstakere) jobbet innen helse- og sosialtjenester.
Det tar ofte tid før innvandrere kommer inn i arbeidsmarkedet fordi de først må etablere seg i et nytt land. Mange av dem vil trenge tid til å bygge språkkunnskaper, få vurdert kompetansen sin og etablere kontakt med det norske arbeidsmarkedet. Deltakelse i introduksjonsprogram, norskopplæring og annen kvalifisering kan forsinke overgangen til arbeid på kort sikt, men bidrar samtidig til å styrke mulighetene for varig sysselsetting.
I figuren under har vi sett på sysselsettingsandelen for ukrainere i Trøndelag etter botid i Norge
Figuren viser at tilknytningen til arbeidsmarkedet styrkes betydelig over tid. Sysselsettingen blant ukrainere i alderen 20–60 år i Trøndelag øker tydelig med lengre botid. Blant dem som har vært i Norge i ett år eller mindre, er bare 7 prosent sysselsatt, mens andelen øker til 31 prosent etter to år og 50 prosent etter tre år. For personer med 4–9 års botid er sysselsettingsandelen 66 prosent, og blant dem som har bodd i Norge i minst ti år er andelen 84 prosent.
Når vi ser på hvilke yrker ukrainere jobber i så ser vi at de er representert i et bredt spekter av yrker, men er særlig konsentrert i service-, renholds- og produksjonsyrker. Flest arbeider som renholdere i virksomheter (ca. 170 lønnstakere) , etterfulgt av butikkmedarbeidere (ca. 115 lønnstakere), operatører innen næringsmiddelproduksjon (ca. 80 lønnstakere), og barnehage- og skolefritidsassistenter (ca. 75 lønnstakere).
I tillegg er det en del som jobber i pleie- og omsorgsyrker, serveringsyrker og ulike typer industri- og produksjonsarbeid. Når vi ser på hvilke yrker ukrainerne i Trøndelag jobber i så tyder det på at mange har fått innpass i de delene av arbeidsmarkedet der etterspørselen etter arbeidskraft er høy, men hvor kravene til formell godkjenning av utdanning ofte er lave.
De fleste ukrainerne i Trøndelag har opphold i Norge med grunnlag i midlertidig kollektiv beskyttelse
Det er nå foreslått at ukrainere kan søke om oppholdstillatelse på grunnlag av arbeid. Kravet er at de tjener nok til å ta vare på seg selv og familien, og at de allerede er i Norge. Det er foreslått at søkere årlig må tjene minst 2,8 eller 3G, som utgjør henholdsvis 382 337 og 409 647 kroner, for å kunne få slik tillatelse. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-foreslar-at-ukrainere-som-jobber-i-norge-kan-fa-oppholdstillatelse/id3172993/
Figuren under viser lønnsnivået til ukrainere bosatt i Trøndelag, basert på lønnsutbetalinger for juli 2026
Her ser vi at ukrainske lønnstakere i Trøndelag er spredt over hele lønnsfordelingen, men at mange har relativt lave inntekter. Nesten halvparten (48,2 %) har en beregnet årslønn under 400 000 kroner, mens medianlønnen er 420 795 kroner. Samtidig er gjennomsnittslønnen 441 411 kroner.
Lønnsfordelingen må ses i lys av det vi tidligere har sett om at mange ukrainere har kort botid og er relativt nye i det norske arbeidsmarkedet. Og at mange er sysselsatt i yrker innen renhold, butikk, service, omsorg og produksjon, som ofte har moderate lønnsnivåer.
Kilder og metode
I denne artikkelen er det brukt data fra SSB tabell 09817, 07459 og 13888.
I tillegg er det brukt tall og beregninger laget ved hjelp av Microdata.no .
Skriptet som er brukt for å se på antall/andel Ukrainere i jobber fordelt på botid er tilgjengelig her: https://github.com/JOSliper/Microdata-skript/blob/main/Ukraniere%20i%20Tr%C3%B8ndelag%20-%20Jobb
Skript som er brukt for å se på lønnsnivå til ukrainske lønnstakere:
https://github.com/JOSliper/Microdata-skript/blob/main/l%C3%B8nn%20ukrainerer%202026
Faktafredag - Fakta om Trøndelag hver fredag
Faktafredag er en artikkelserie som nesten hver fredag presentere noen tall og fakta om Trøndelag.
Finn flere faktafredag-saker på: https://trondelagitall.no/faktafredag
Eldre faktafredag-saker kan man finne på: https://www.trondelagfylke.no/vare-tjenester/plan-og-areal/kart-statistikk-og-analyse/nyhetsarkiv-kart-og-statistikk/
