Vi skiller gjerne mellom psykiske plager og psykiske lidelser. Psykiske plager omfatter blant annet engstelse, uro og nedstemthet, og kan forstås som vanlige variasjoner i følelsesliv og atferd som ikke nødvendigvis innebærer sykdom. Det er imidlertid viktig å understreke at psykiske plager kan gi store vansker, men ikke nødvendigvis i den grad at de kan karakteriseres som en diagnose (Helsedirektoratet u.å). Psykiske lidelser brukes derimot om mer alvorlige og langvarige symptomer som oppfyller kriteriene for en klinisk diagnose og medfører ofte redusert funksjon i hverdagen.
Psykisk helse blant ungdom har fått økende oppmerksomhet de siste årene. Flere undersøkelser viser en økning i selvrapporterte psykiske plager, og utviklingen omtales ofte som en betydelig folkehelseutfordring (Skogen mfl., 2025). Samtidig finnes det en annen fortelling. Noen peker på at dagens ungdom vokser opp med høy materiell levestandard, gode velferdsordninger og flere muligheter enn tidligere generasjoner. Spørsmålsstillingen om vi er sykere nå enn før, rommer ifølge Madsen (2018:14) et paradoks: nemlig at vi aldri objektivt sett har hatt det bedre, målt i materiell velstand og gjennomsnittlig levealder. Likevel ser stadig flere ut til å subjektivt føle seg dårligere.
Hvordan måles «psykiske plager» i ungdata-undersøkelsene?
«Psykiske plager» er målt gjennom spørsmål som omhandler om man siste uka har vært plaget av noe av det følgende: «Følt at alt er et slit», «Hatt søvnproblemer», «Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert», «Følt håpløshet med tanke på framtida», «Følt deg stiv eller anspent» og «Bekymret deg for mye om ting». Tar vi en nærmere titt på figuren nedenfor, ser vi at andelen som rapporterer at de er mye plaget av det overnevnte, har økt siden 2014.
Figurene over viser utviklingen i andelen ungdom i Trøndelag som rapporterer at de er mye plaget av ulike symptomer på psykiske plager i perioden 2014–2024, fordelt på ungdomsskole og videregående. Vi ser en økning i samtlige indikatorer i perioden.
Å bekymre seg for mye er den vanligste plagen, både på ungdomsskolen og videregående. På ungdomsskolen økte andelen som bekymrer seg for mye fra 28,9 prosent i 2014–2016 til 43,1 prosent i 2024. På videregående ser vi en økning fra 38,8 til 48,0 prosent.
For de fleste symptomene ser vi en generell økning fram mot 2021, etterfulgt av en svak nedgang i 2024. Dette gjelder særlig følelsen av at alt er et slit, tristhet/depresjon, søvnproblem og håpløshet med tanke på framtida. For videregående ser vi imidlertid at andelen som rapporterer om søvnproblem er stigende.
Mange psykiske plager
Tall fra Ungdata viser at andelen ungdom som rapporterer mange psykiske plager har økt siden 2014. Cirka én av fem tenåringsjenter rapporterer «mange psykiske plager», for tenåringsgutter gjelder dette cirka én av 10. Det er med andre ord store kjønnsforskjeller når det gjelder selvrapporterte psykiske plager.
Hvordan skal vi forstå utviklingen?
Er utviklingen et uttrykk for en reell forverring av ungdoms psykiske helse? Eller handler noe av økningen om at terskelen for å snakke om psykiske utfordringer har blitt lavere?
Virkeligheten er trolig mer sammensatt enn et enkelt enten-eller. Mange unge rapporterer i dag mer psykisk ubehag enn tidligere, men det betyr ikke nødvendigvis at all nedstemthet, bekymring eller stress bør forstås som uttrykk for psykisk sykdom.
Mens noen forklarer økningen i psykiske plager med trekk ved samfunnsutviklingen, argumenterer andre for at våre forestillinger om ungdom og psykisk helse også påvirker hvordan vi forstår situasjonen. Madsen (2018, s. 109) hevder at vi kan ha vendt oss til bestemte bilder av ungdom som ikke nødvendigvis gjenspeiler virkeligheten, men som de unge likevel forsøker å tilpasse seg.
Kropp, utseende, sosiale medier og skolepress
Flere forskere har forsøkt å forklare den observerte økningen i psykiske plager blant ungdom. En mulig forklaring er økt kroppspress og misnøye med eget utseende. Studier av norske ungdommer viser at kroppsbilde, slankeatferd og psykiske vansker henger sammen, selv om sammenhengene er komplekse og ikke alltid entydige (Madsen, 2018; Von Soest & Wichstrøm, 2014). Sosiale medier trekkes også fram som en mulig belastningsfaktor, særlig for jenter, ved at sosiale medier kan bidra til økt fokus på kropp, utseende og sosial sammenligning (Sletten & Bakken, 2016).
Samtidig rapporterer mange unge om et press knyttet til skole og prestasjoner. Forskning fra Norden har vist at opplevd stress knyttet til skolearbeid henger sammen med psykiske helseplager, og at jenter gjennomgående rapporterer høyere nivåer av skolestress enn gutter (Madsen, 2018, s. 94).
Disse utviklingstrekkene kan ses i lys av samfunnsmessige endringer knyttet til individualisering. I et mer individualisert samfunn legges det større vekt på personlig ansvar, selvrealisering og kontinuerlig forbedring av seg selv. Dette kan bidra til økte krav til selvdisiplin og prestasjon, noe som kan oppleves som belastende for mange unge. Ifølge Madsen (2018) kan dette være særlig utfordrende for jenter, som ofte møter et dobbelt press om både å prestere akademisk og samtidig leve opp til forventninger knyttet til utseende, kropp og sosial suksess.
Åpenhet og medikalisering
En annen mulig forklaring til økningen i psykiske helseplager dreier seg om endrede normer, som eksempelvis mer åpenhet i samfunnet om psykisk helse. Madsen (2018) påpeker at det er rimelig å både spekulere i om det har vært en underrapportering tidligere og samtidig at unge er blitt mer troende enn før til å svare bekreftende på psykiske helseplager i spørreundersøkelser, fordi gjenkjennelseseffekten er større (Madsen, 2018). Medikaliseringsbegrepet er relevant i så henseende. Medikalisering viser til prosesser der fenomener som tidligere ble forstått som normale livsutfordringer eller sosiale problemer, i økende grad tolkes gjennom et medisinsk språk og rammeverk. Helsebegrepet gjøres dermed relevant for tilstander som tidligere ikke ble betraktet som medisinske. Eksempelvis kan sjenanse og beskjedenhet bli til sosial angst, sorgreaksjoner etter traumatiske opplevelser bli posttraumatisk stress-syndrom og høy aktivitet og mangel på konsentrasjon bli ADHD (Tjora, 2012).
Medienes rolle i forståelsen av psykisk helse
Det er grunn til å spørre om den omfattende oppmerksomheten rundt barn og unges psykiske helse står i forhold til hvordan unge faktisk opplever livet sitt. Selv om unges psykiske helseutfordringer har fått betydelig mediedekning de siste årene, viser undersøkelser at et klart flertall av norske barn og unge er fornøyde med livene sine. Flere har dessuten argumentert for at mediene har en tendens til å vektlegge negative utviklingstrekk enn det dataene tilsier. Madsen (u.å) viser til Pinker (2019) og Rosling (2018) som argumenterer for at mediene har en tendens til å fremheve negative hendelser og problemer fremfor langsiktige positive utviklingstrekk. Dette kan bidra til at inntrykket av utviklingen blir mer pessimistisk enn empirien tilsier. Når det gjelder psykisk helse, får studier som viser økning i psykiske plager ofte stor oppmerksomhet, motsatt får resultater som viser stabile nivåer eller manglende økning gjerne langt mindre oppmerksomhet (Madsen, 2020 i Madsen, 2018).
De fleste er fornøyd med egen helse
Samtidig som flere indikatorer viser en økning i symptomer på psykiske plager blant ungdom, viser andre mål et litt mer sammensatt bilde. Tar vi en titt på figuren nedenfor ser vi at et stort flertall av ungdommene i Trøndelag oppgir at de er fornøyd med egen helse, selv om andelen har falt med henholdsvis 4 prosentpoeng for ungdomstrinnet og 2 prosentpoeng for videregående siden 2014-2016. Dette illustrerer at økte psykiske plager ikke nødvendigvis betyr at flertallet av ungdom opplever dårlig helse eller lav livskvalitet.
To motstridende perspektiver?
Diskusjonen om barn og unges psykiske helse preges ofte av to motstridende perspektiver. På den ene siden finnes de som mener at utfordringene skyldes for lite behandling, for få ressurser og manglende oppmerksomhet rundt psykiske helseproblemer. På den andre siden står de som hevder at psykisk helse har fått for stor plass i samfunnsdebatten, og at utviklingen preges av “overfokusering” og “alarmisme”. Madsen (u.å) eksemplifiserer dette ved å trekke frem debatten som oppsto under covid-19-pandemien om en mulig «pandemi etter pandemien» for å belyse denne motsetningen. Mens noen advarte om en alvorlig forverring av den psykiske helsen blant barn og unge, mente andre at situasjonen ble fremstilt som mer dramatisk enn det var grunnlag for (Madsen, 2021).
Ifølge Madsen (2021) er en utfordring ved denne typen debatter at de ofte fremstilles som et valg mellom to gjensidig utelukkende forklaringer. Dermed blir det lite rom for å undersøke hvordan psykiske helseutfordringer kan arte seg ulikt mellom grupper og individer. Mens enkelte grupper kan oppleve mangelfull tilgang til hjelp og støtte, kan andre være mer utsatt for at normale livsutfordringer forstås og omtales som psykiske helseproblemer. Slik kan både underbehandling og sykeliggjøring eksistere parallelt, avhengig av hvem man ser på.
Litteratur
Bakken, A. & Sletten, M. A (2016) Psykiske helseplager blant ungdom – tidstrender og samfunnsmessige forklaringer. NOVA
Psykiske lidelser i oppveksten | Rådet for psykisk helse
Helsedirektoratet. (u.å). Begreper om psykiske helseplager. Begreper om psykiske helseplager - Helsedirektoratet
Madsen, O. J. (2018). Generasjon prestasjon: Hva er det som feiler oss? Universitetsforlaget.
Skogen, J. C. (2025, 28. mai). Del 2: Mulige årsaker til økningen i psykiske plager hos barn og unge. Folkehelserapporten.Del 2: Mulige årsaker til økningen i psykiske plager hos barn og unge - FHI
Tjora, A. Helsesosiologi: Analyser av helse, sykdom og behandling. Gyldendal akademisk.
Von soest, T. & Wichstrøm (2014). Secular trends in depressive symptoms among norwegian adolescents from 1992 to 2010. Journal of Abnormal child psychology 42, nr. 3 (2014)