I Norge begynner ungdom vanligvis i videregående opplæring året de fyller 16 år. Videregående opplæring består i hovedsak av to retninger: studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Studieforberedene gir generell studiekompetanse og grunnlag for høyere utdanning, mens yrkesfag er rettet mot formell yrkeskompetanse. Hovedmodellen for yrkesfag er to år i skole etterfulgt av to år som lærling, før opplæringen avsluttes med fag- eller svenneprøve. Etter to år på yrkesfag kan elevene også velge påbygg til generell studiekompetanse og dermed kvalifisere seg for høyere utdanning.
Gjennomføring i videregående opplæring
Gjennomføring i videregående opplæring er en viktig indikator på hvordan elever lykkes i utdanningsløpet. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 81 prosent av elevene som startet i videregående opplæring i Trøndelag i 2019, fullførte innen fem eller seks år. Trøndelag ligger dermed 0,8 prosentpoeng under landsgjennomsnittet på 81,8 prosent. Denne forskjellen kan i stor grad forklares med at Trøndelag har en høyere andel elever på yrkesfaglige utdanningsprogram, der gjennomføringsgraden generelt er lavere enn på studieforberedende utdanningsprogram. Hvorfor det er slik, skal vi imidlertid komme tilbake til.
2019-2025-kullet er de som startet videregående opplæring i 2019.
Av de 5 641 elevene i 2019-2025-kullet så var det:
• 69,1 % som fullførte på normert tid
• 12,0 % fullførte på mer enn normert tid.
• 2,3 % fullførte planlagt grunnkompetanse innen fem/seks år.
• 3,4 % er fortsatt i videregående opplæring etter fem/seks år.
• 3,2 % har gjennomført vg3, men ikke bestått.
• 10,1 % har sluttet underveis.
Kjønnsforskjeller i gjennomføring
For 2019-2025-kullet, fullførte 85,9 prosent av kvinnene i Trøndelag videregående opplæring innen fem eller seks år, noe som er på nivå med landsgjennomsnittet. Tilsvarende tall for menn var 76,5 prosent. Trøndelag ligger dermed noe under landsgjennomsnittet for menn som er på 78,3 prosent.
Tallene viser at kvinner i større grad enn menn fullfører videregående opplæring. En av hovedårsakene til dette, er at guttene i gjennomsnitt har svakere skoleprestasjoner fra grunnskolen. Gutter og jenter med like mange grunnskolepoeng, fullfører videregående opplæring i nesten like stor grad (Utdanningsdirektoratet, 2022). Senere skal vi se nærmere på hvorvidt karakterer først og fremst handler om den enkeltes innsats og motivasjon, eller om også forhold utenfor individets kontroll spiller en rolle for hvilke karakterer du får.
Forskjeller i gjennomføring mellom studieforberedene og yrkesfag
I diagrammet ser vi andel elever som fullførte videregående opplæring etter 5/6 år, for 2019-2025-kullet fordelt på utdanningsløp og kjønn.
For 2019-2025-kullet var fullføringsgraden for studieforberedende på 89,7 prosent, mens det på yrkesfag var 71,6 prosent. Tar vi en nærmere titt på kjønnene, ser vi at 92,8 prosent av kvinnene og 85,2 prosent av mennene fullførte studieforberedende innen 5/6 år. Det er en forskjell på 7,6 prosentpoeng.
På yrkesfag er fullføringen betydelig lavere for begge kjønn: 76,6 % blant kvinner og 70,6 % blant menn.
Hva påvirker gjennomføring?
Vi vet fra tidligere studier at familiebakgrunn har mye å si for hvordan man gjør det på skolen. Barn av foreldre med høy utdanning og inntekt får i snitt bedre karakterer enn barn av foreldre med lav utdanning og inntekt (Ekren & Arnesen, 2022). Flere studier viser eksempelvis at elever som får gode karakter, ofte får ekstra ressurser og oppfølging av foreldrene - dette skaper skjevheter fordi elever som ikke får samme hjelp hjemmefra, stiller svakere om de gode karakterene (Nygren, 2021).
I de kommende avsnittene skal vi se vi nærmere på hva som påvirker gjennomføringen av videregående opplæring. Som vi snart skal se, er karakterer fra grunnskolen den enkeltfaktoren som i størst grad henger sammen med manglende gjennomføring av videregående opplæring. Samtidig spiller familiebakgrunn en indirekte rolle, ettersom elever med høyt utdannede foreldre i gjennomsnitt oppnår bedre grunnskolekarakterer enn elever med foreldre som ikke har høyere utdanning (Statistisk sentralbyrå, 2022).
I figuren nedenfor ser vi andel som gjennomfører videregående opplæring innen 5/6 år i Trøndelag etter foreldrenes utdanningsnivå (2019-2025). Jo høyere utdanning foreldrene har, desto større er andelen elever som fullfører videregående innen 5/6 år.
Elever med foreldre som kun har grunnskoleutdanning har den laveste gjennomføringsgraden, på 52,3 prosent. Blant elever med foreldre som har videregående utdanning, øker andelen til 77,1 prosent, som ligger like under gjennomsnittet for alle elever (80,4 prosent). Gjennomføringsgraden er enda høyere blant elever med foreldre som har kort høyere utdanning, hvorav 86,7 prosent fullfører. Den høyeste gjennomføringen finner vi blant elever med foreldre som har lang høyere utdanning, der 93,2 prosent fullfører videregående innen 5/6 år. Forskjellen mellom ytterpunktene er stor: Elever med foreldre som har lang høyere utdanning har en gjennomføringsgrad som er 40,9 prosentpoeng høyere enn elever med foreldre som kun har grunnskoleutdanning (93,2 prosent mot 52,3 prosent).
Sterk sammenheng mellom karakterer og gjennomføring
Svake karakterer fra grunnskolen er den enkeltfaktoren som i størst grad henger sammen med manglende gjennomføring av videregående opplæring, derfor vies karakterer særlig oppmerksomhet i drøftingen nedenfor.
Skoleprestasjoner er viktige, og kan ha en avgjørende betydning for ens muligheter senere: Både i utdanningssystemet og i arbeidsmarkedet. Figuren under viser en tydelig sammenheng mellom elevenes grunnskolepoeng og andelen som fullfører videregående opplæring på normert tid. Jo flere grunnskolepoeng elevene hadde, desto større andel fullførte innen normert tid.
Karakterer - mer enn bare individuell innsats og motivasjon?
Hva påvirker egentlig karakterene man får? Handler det først og fremst om den enkeltes evner, innsats og motivasjon, eller kan de også forstås i lys av sosiale og strukturelle forhold?
Som nevnt tidligere er svake karakterer fra grunnskolen den enkeltfaktoren som i størst grad henger sammen med manglende gjennomføring av videregående opplæring. En nærliggende forklaring er at elever har ulike evner, ulik motivasjon og legger ned ulik arbeidsinnsats. Spørsmålet er imidlertid om slike forskjeller utelukkende kan forståes som individuelle egenskaper og bevisste valg.
Heggen, Helland og Lauglo (2013:69) trekker fram tre forhold av betydning for hvordan elever presterer på skolen: (1) sosiale forskjeller i evner og kunnskaper, (2) sosiale forskjeller i motivasjon og arbeidsinnsats og (3) sosiale forskjeller i omgivelsene. Elevenes prestasjoner formes både av individuelle egenskaper og av miljøet de vokser opp i. Ressurser i familien, som økonomi, utdanning, kunnskap og sosiale nettverk, kan ha betydning for hvilke forutsetninger elevene får. Eksempelvis kan internaliserte verdier, normer og forventninger gjennom oppveksten, påvirke hvor viktig skole oppleves, og dermed også bidra til å forme graden av elevenes motivasjon og arbeidsinnsats.
Sosiale forskjeller i motivasjon og arbeidsinnsats
Som en forlengelse av det nevnte, kan "handlingshorisonter" (Hodkinson og Sparkes, 1997: 34) bidra til å belyse sosiale forskjeller i motivasjon og arbeidsinnsats. Dette perspektivet legger til grunn at oppvekst, erfaringer og sosialt miljø, påvirker hvilke muligheter eleven oppfatter som realistiske, ønskelige og mulige å oppnå. Dersom en elev har vanskelig for å se hva skolearbeidet kan føre til, eller ikke opplever videre utdanning som en realistisk mulighet, kan det være mindre meningsfullt å investere mye tid og innsats i skolen. På denne måten kan sosial bakgrunn påvirke hvilken verdi eleven tillegger skolearbeid, som igjen kan påvirke motivasjon, arbeidsinnsats - og dermed også skoleprestasjoner. Elever kan dermed stå overfor de samme formelle mulighetene i utdanningssystemet, men oppfatte verdien av å investere i skolen forskjellig. Formelt like utdanningsmuligheter innebærer ikke nødvendigvis at elevene oppfatter mulighetene som like tilgjengelige, realistiske eller verdt å investere i.
Utdanningsfrafall: Gradvis tap av engasjement for skole
En viktig årsak til frafall i videregående skole, er at en del elever har svake faglige forutsetninger fra grunnskolen (NOU:2019).¨Frafall kan imidlertid ikke forstås som et resultat av faglige prestasjoner alene. Frostad & Mjaavatn (2018) viser at bortvalg kan forstås som en gradvis prosess, der elevenes engasjement for skolen svekkes over tid. I deres studie finner de flere forhold som har betydning for elevenes intensjon om å slutte. De fremhever særlig tre grunner til at unge intensjonelt velger å slutte, hvorav disse inkluderer: sosial tilhørighet, elevenes evne til å takle motgang, samt faglig og emosjonell støtte fra lærere.
Frafall er et sammensatt fenomen som påvirkes av en rekke ulike faktorer, både på individnivå og i omgivelsene rundt eleven.
Litteratur
SSB tabell 12971
Ekren, R. & Arnesen, H. S. (2022). Hvordan påvirker foreldres utdanning og inntekt barnas karakterer? Hentet fra:
Hvordan påvirker foreldres utdanning og inntekt barnas karakterer? – SSB
Hodkinson, P. & Sparkes, A. C. (1997). Careership: a sociological theory of career decision making. British Journal of Sociology of Education, 18(1), 29–44. https://doi.org/10.1080/0142569970180102
NOU 2019: 2. (2019). Fremtidige kompetansebehov II . Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-2/id2627309/
Nygren, G. (2021). Jag vill ha bra betyg: en etnologisk studie om höga skolresultat och högstadieelevers praktiker. Uppsala universitet. Hentet fra: untitled
Perlic, B., Foss, S. E. og Moafi, H. (2020). Grunnskoleresultatets betydning for gjennomføring av videregående opplæring. Grunnskoleresultaters betydning for gjennomføring av videregående opplæring. Hentet fra: Grunnskoleresultaters betydning for gjennomføring av videregående opplæring
Statistisk sentralbyrå (2026). Utvikling i gjennomføring i videregående opplæring. Hentet fra: Utvikling i gjennomføring i videregående opplæring – SSB
Utdanningsdirektoratet (2022). Gjennomføring av videregående opplæring. Hentet fra: Gjennomføring av videregående opplæring. Hentet fra: Gjennomføring av videregående opplæring | udir.no
