Dette er en økning på 1 prosentpoeng fra foregående kull.
Personer som ikke har fullført videregående opplæring, vil ha dårligere forutsetninger på arbeidsmarkedet enn dem som har fullført. De har gjennomsnittlig lavere inntekt, høyere arbeidsledighet og benytter seg oftere av offentlige stønader og trygd. I tillegg er det en sterk sammenheng mellom frafall fra videregående skole, sosial ekskludering, kriminalitet, dårlig helse og lave materielle vilkår. Derfor er videregående utdanning er en av de viktigste oppgavene til Trøndelag fylkeskommune, og de 32 fylkeskommunale videregående skolene i Trøndelag har over lengre tid jobbet målrettet for å få best mulig gjennomføring i videregående opplæring.
Av kullet som startet videregående i høsten 2015 var det 79,5 % som i 2021 hadde fullført med studie- eller yrkeskompetanse. Dette er en økning på 1 prosentpoeng fra foregående kull. Landssnittet for gjennomføringen i videregående lå på 80,4 % for 2015-2021 kullet, opp fra 79,5 % for 2014-2020 kullet. Det at Trøndelag ligger noe under landsnittet på gjennomføringen for 2015-2021 kullet kan hovedsakelig forklares med en høyere andel på de yrkesfaglige linjene, hvor gjennomføringen i snitt er lavere enn på studieforberedende. Trøndelag har litt høyere gjennomføring enn landssnittet på studieforberedende og ligger rundt landsnittet på yrkesfag.
Av de 5 725 elevene i 2015-2021 kullet så var det:
- 65,0 % (3 724 elever) som fullførte med studie- eller yrkeskompetanse på normert tid
- 14,4% (826 elever) som fullført med studie- eller yrkeskompetanse på mer enn normert tid.
- 2,7 % (156 elever) som fullført planlagt grunnkompetanse innen fem/seks år
- 3,4% (192 elever) som fortsatt var i videregående opplæring etter fem/seks år.
- 4,9% (282 elever) som gjennomført vg3, men hadde ikke bestått eksamen/fag- eller svenneprøve
- 9,5 % (545 elever) sluttet underveis.
Statistikken for gjennomføring i videregående opplæring gjelder elever som begynte i videregående opplæring for første gang en gitt høst og deres status for fullføring en viss tid etter skolestart. Elever som begynte på ett av de studieforberedende utdanningsprogrammer (normert tid på tre år), følges over fem år. Elever som begynte på ett av de yrkesfaglige utdanningsprogrammer (normert tid på hovedsakelig fire år, med to år i skole og to år i lære) følges over seks år etter skolestart.
90 % gjennomføring på studieforberedende
For studieforberedende var gjennomføringen for 2015- 2021 kullet i Trøndelag på 90,0 %, landsnittet var på 89,4 %. For yrkesfag var gjennomføringen for 2015- 2021 kullet i Trøndelag på 69,9%, mens landsnittet var på 70,0%. Trøndelag ligger dermed over landsnittet i gjennomføring på studieforberedende og rett under landsnittet når det gjelder fullføringen på yrkesfag.
Kvinner har noe har noe høyere gjennomføringsgrad enn menn. Gjennomføringen blant menn i 2015-2021 kullet i Trøndelag var på var på 74,8 %, mens landsnittet er på 76,2 %. Gjennomføringen blant kvinner i 2015-2021 kullet i Trøndelag var på 84,5 %, her var landsnittet på 84,7 %. For studieforberedende hadde Trøndelag en fullføringsgrad på 86,6 % for menn og 92,6 % for kvinner, mot ett landsnitt på henholdsvis 86,3 % og 91,8 %. På yrkesfag hadde Trøndelag en fullføringsgrad på 66,9 % for menn og 74,2 % for kvinner, mot ett landsnitt på henholdsvis 67,7 % og 73,5 %.
Gjennomføring i videregående utdanning påvirkes av en rekke faktorer. Elever med et høyt antall grunnskolepoeng fullfører i større grad enn elever med et lavere antall grunnskolepoeng.
For 2015-2021 kullet så ser man elevene i 2015-2021 kullet med 50 grunnskolepoeng eller mer hadde en fullføringsgrad på 99 % og at 89 % av denne gruppen fullførte på normert tid. Mens for gruppen med 10-29 grunnskole poeng så var det fullføringsgraden på 44,5 %.
Ser man på tidslinjen for gjennomføring i videregående i Trøndelag tilbake til 2006-2012 kullet, så er gjennomføringen for 2015-2021 kullet på et historisk høyt nivå. Dette gjelder både for studieforberedende og yrkesfag. Spesielt har man hatt en sterk økning i gjennomføringsgraden for yrkesfag som økt fra 60,6 % for 2006-2012 kullet til 64,5 % for 2015-2021 kullet.
Gjennomføringen måles etter 5 år for studieforberedende og etter 6 år for yrkesfag. Mange av de som ikke har gjennomført innen den tiden er fremdeles i utdanning og en stor del av disse vil gjennomføre videregående utdanning. Hvis man ser på 2011-kullet så finner man at 85,7 % har fullførte studieforberedende etter 5 år, etter 10 år har denne andelen økt med 5,3 prosentpoeng til 90,9 %. For yrkesfag hadde 67,1 % av 2011-kullet fullført etter 6 år, etter 10 år har denne andelen økt med 7,8 prosentpoeng til 74,9 %.
Kilder og metode
Det er brukt data fra SSB tabell 12971, 12971 og 12967.
Statistikken for gjennomføring i videregående opplæring gjelder elever som begynte i videregående opplæring for første gang en gitt høst og deres status for fullføring en viss tid etter skolestart. Elever som begynte på ett av de studieforberedende utdanningsprogrammer (normert tid på tre år), følges over fem år. Elever som begynte på ett av de yrkesfaglige utdanningsprogrammer (normert tid på hovedsakelig fire år, med to år i skole og to år i lære) følges over seks år etter skolestart.
Fullført og bestått med studie- og yrkeskompetanse: En person regnes som å ha fullført og bestått den videregående opplæringen med studie- eller yrkeskompetanse når eleven/lærlingen er registrert med bestått Vg3/fag- og svenneprøve, og/eller er registrert med vitnemål i Nasjonal Vitnemålsdatabase. Personer som enten har avlagt eksamen eller er i gang med fag på universitet/høgskole, er i statistikken behandlet som at de har fullført og bestått videregående opplæring med studiekompetanse.
Normert tid: Med normert tid menes den tid et programområde i videregående opplæring skal gjennomføres på i henhold til læreplanen for en heltidselev. Normert tid tilsvarer normalt treårig opplæring for elever og fireårig opplæring for lærlinger (to år i skole og to år i bedrift).
Enkelte programområder har en læretid på to og et halvt år og i noen tilfeller også tre år, kombinert med to år i skole. Atter andre har tre år i skole kombinert med 2 år i lære. Det siste gjelder særlig innenfor utdanningsprogrammet elektrofag, men også innenfor bygg- og anleggsteknikk og design og håndverk. For å ta hensyn til ulik lengde på de normerte løpene innen yrkesfaglige utdanningsprogrammer benyttes normert læretid i VIGO kodeverksdatabase.
Mer enn normert tid: Fullføring på mer enn normert tid er da eleven/lærlingen bruker lenger tid enn det som er normert for programområdets (se ovenfor), dog innenfor den tidshorisonten som gjennomføringstabellene publisert her viser.
Grunnkompetanse: er kompetanse på et lavere nivå enn full yrkes- eller studiekompetanse. Grunnkompetanse kan være planlagt eller ikke planlagt. For elever som har vanskeligheter med å oppnå full yrkes- eller studiekompetanse, er skolen behjelpelig med å planlegge og tilrettelegge opplæringsløpet, i form av individuelle opplæringsplaner. Grunnkompetanse kan settes som mål i både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer.
Faktafredag - Fakta om Trøndelag hver fredag
Faktafredag er en artikkelserie som hver fredag kort presentere noen tall og fakta om Trøndelag.
