Langvarig stress kan blant annet føre til søvnproblemer, konsentrasjonsvansker, hodepine, angst- og depresjonssymptomer, og kan gjøre det vanskeligere å fungere i hverdagen (Helsenorge, 2025).
I diagrammet nedenfor ser vi andel som har opplevd så mye press den siste uka at de har hatt problemer med å takle det, både for ungdomstrinnet og videregående i Trøndelag.
Tar vi en nærmere titt på diagrammet ovenfor, ser vi at andelen ungdommer som har opplevd så mye press den siste uka at det har vært vanskelig å håndtere, har vært relativt stabil i perioden fra 2017 til 2024. Det eneste tydelige avviket er en nedgang blant elever på ungdomstrinnet i 2020, da 17 % rapporterte slike opplevelser. Videre viser tallene at nivået av opplevd press er likt på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. I 2024 oppga 21 % av ungdommene på begge skolenivåer at de hadde opplevd så mye press den siste uka at det var vanskelig å takle.
Hva opplever trønderungdommen i 2024 mest press om?
Som vi ser i diagrammet nedenfor, opplever ungdommer press på flere områder i livet. Av tallene ser vi imidlertid at det er press knyttet til å gjøre det bra på skolen som skiller seg tydeligst ut.
Andel som har opplevd så mye press at de har hatt problemer med å takle det: Ungdomstrinnet: 14 %, videregående: 15 %
Andel som har opplevd mye press om å se bra ut eller ha en fin kropp: Ungdomstrinnet 26 %, videregående 26 %
Andel som har opplevd mye press om å gjøre det bra på skolen: Ungdomstrinnet 33 %, videregående 38 %
Andel som har opplevd mye press om å gjøre det bra i idrett: Ungdomstrinnet 28 %, videregående 19 %
Andel som har opplevd mye press om å ha mange følgere og likes i sosiale medier: Ungdomstrinnet 4 %, videregående 4 %
Det er interessant å merke seg at relativt få ungdommer opplever et sterkt press om å ha mange følgere og likes på sosiale medier. Ser vi tilbake til perioden 2017–2019, rapporterte 9 % av elevene på ungdomstrinnet og 10 % av elevene i videregående opplæring at de opplevde mye slikt press. Også her var det tydelige kjønnsforskjeller.
Blant jentene rapporterte 15 % på begge skolenivåer om et slikt press, mens andelen blant guttene var betydelig lavere: 3 % på ungdomstrinnet og 4 % i videregående opplæring. Det er rimelig å anta at nedgangen kan henge sammen med endringer i sosiale medier. Flere plattformer har redusert synligheten av likes og reaksjoner, og en større del av unges digitale samhandling foregår i dag på arenaer hvor popularitet ikke måles like tydelig gjennom likerklikk eller følgertall (eksempelvis Snapchat og TikTok). Det er derfor rimelig å anta at presset knyttet til slike markører kan ha blitt mindre fremtredende enn tidligere.
Fra læringsglede til prestasjonsfokus?
At press om å gjøre det bra på skolen skiller seg ut, reiser spørsmål om hvilke konsekvenser et økende prestasjonsfokus kan ha for unges motivasjon og psykiske helse. I en studie blant 812 lærere med minst 20 års undervisningserfaring rapporterte mange at dagens elever fremstår som mindre indre motiverte og mindre nysgjerrige enn tidligere, samtidig som de er mer opptatt av karakterer og resultater enn av læring i seg selv (Hatfield, 2025).
Samtidig viser forskning at skolerelatert stress henger tett sammen med psykiske helseplager blant ungdom. Mange unge oppgir selv at krav og forventninger om å lykkes på skolen er den viktigste kilden til stress i hverdagen, og studier tyder på at økte krav til prestasjoner, karakterer og framtidige utdanningsvalg kan bidra til angst, stress og utbrenthet (Skogen mfl., 2025).
Samtidig er det viktig å understreke at press og krav ikke nødvendigvis bare er negativt. Forskningen skiller mellom stressfaktorer og individets reaksjon på disse. Krav og forventninger kan på den ene siden bidra til læring, mestring og utvikling, men på den andre siden også innebære en risiko for stress, utmattelse og opplevelser av å mislykkes (Bakken, Sletten & Eriksen, 2018).
Store kjønnsforskjeller i skolestress
Diagrammet nedenfor viser andelen elever på ungdomstrinnet og videregående i Trøndelag som opplever mye press om å gjøre det bra på skolen fordelt på kjønn. Skolestress er betydelig mer utbredt blant jenter enn gutter på begge skolenivåer. I 2024 rapporterte 44 % av jentene på ungdomstrinnet at de opplevde mye press om å gjøre det bra på skolen, mot 22 % av guttene.
Andelen som opplever press om å gjøre det bra på skolen ser ut til å øke på videregående. Som på ungdomstrinnet er likevel skolestress betydelig mer utbredt blant jenter enn gutter. I 2024 rapporterte 50 % av jentene på videregående at de ofte opplever stress knyttet til skolen, mot 25 % av guttene. Dette reiser spørsmål om hvorfor vi ser så store kjønnsforskjeller.
Hvorfor kjønnsforskjeller?
I litteraturen er det særlig de sosiale og kulturelle forventningene til kjønn som trekkes frem som en forsterker til ulikhetene. Jenter sosialiseres ofte til å være pliktoppfyllende og ansvarlige, og det stilles høyere krav til orden, innsats og perfeksjon, mens gutter i større grad gis rom for å prestere mindre «riktig» uten sanksjoner.
Samtidig har skolen i økende grad utviklet seg til en prestasjonsarena, preget av testing, vurdering og måloppnåelse, noe som bidrar til økt indre press hos elevene som internaliserer kravene sterkest. Kjønnsforskjeller i skolestress kan derfor forståes som et uttrykk for hvordan kjønnsroller, forventninger og skolepolitiske strukturer virker sammen og skaper ulik belastning blant ungdom (Dietrichson, 2025).
I forlengelsen av det nevnte påpeker Bakken (2018) at gutter og jenters innstilling til livet kan være noe av forklaringen på at jenter i større grad stresser: Han ser en tendens der jenter generelt tar ting mer alvorlig enn gutter, og føler gjerne på et større press fra omgivelsene. Poenget til Bakken er at "Hvis man tar livet mer på alvor, er det også sannsynlig at man blir mer bekymret" (Bakken, 2018 i Dietrichson, 2018).
Les mer her: De fleste trives på skolen, men stadig flere har et negativt forhold til den | Trøndelag i tall
Press om å se bra ut eller ha en fin kropp
Kroppspress handler om opplevelsen av at kroppen skal se ut på bestemte måter. Presset kan komme fra mange ulike kilder, som sosiale medier, reklame, TV, film og andre former for medieinnhold. Også kommersielle aktører som markedsfører klær, sminke, trening, kosttilskudd og andre produkter kan bidra til å forme idealer og forventninger til utseende. I Ungdata blir ungdom spurt om de opplever press om å se bra ut eller ha en fin kropp. Diagrammet nedenfor viser andelen gutter og jenter på ungdomstrinnet og videregående i Trøndelag som opplever mye press om å se bra ut eller ha en fin kropp.
Kroppspress er langt mer utbredt blant jenter enn blant gutter. I 2024 oppga 40 % av jentene på ungdomstrinnet at de opplevde mye press om å se bra ut eller ha en fin kropp, mot 12 % av guttene. Også i videregående opplæring er kjønnsforskjellene betydelige, med henholdsvis 38 % blant jentene og 13 % blant guttene. Dette tyder på at kroppspress i større grad er en utfordring for jenter enn for gutter.
Kilder og metode
I denne artikkelen er det brukt data fra Ungdata.
Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter ulike sider ved deres livssituasjon. Undersøkelsen gjennomføres i skoletiden med en voksen til stede i klasserommet. De fleste bruker mellom 30 og 45 minutter på å besvare alle spørsmålene. Det er frivillig for ungdom om de ønsker å være med eller ikke. Alle foresatte blir informert om undersøkelsen i forkant, og foresatte til elever under 18 år kan reservere sin ungdom fra å delta.
Anonymisering
Undersøkelsen er anonym og det stilles krav til hvor mange som må ha svart før resultater kan vises. Dette sikrer at ingen gjenkjennes i resultatene. Dataene er delt inn i ulike nivåer avhengig av hvor mange som har deltatt, og små grupper vises ikke dersom det er risiko for at svar kan spores tilbake til enkeltpersoner. Mer informasjon om metode finner du på Ungdata.no.
Litteratur
Bakken, A., Sletten, M. A. & E, I. M. (2018) Generasjon prestasjon? Ungdoms opplevelse av press og stress. Vol 18 Nr. 2: Tidsskrift for ungdomsforskning. Hentet fra; Generasjon prestasjon? Ungdoms opplevelse av stress og press | Tidsskrift for ungdomsforskning
Dietrichson, S. (2025, 9. desember). Skolepress rammer elever allerede på mellomtrinnet. Kilden kjønnsforskning. https://kjonnsforskning.no/nb/2025/12/skolepress-rammer-elever allerede-pa-mellomtrinnet
Hatfield, J. L. (2025). From chalkboard to smartboard: an exploratory study of experienced teachers’ perspectives on student generations X, Y, Z and Alpha | Education and Information Technologies | Springer Nature Link
Helsenorge (2025). Langvarig stress. Langvarig stress - Helsenorge
Skogen, J. C. (2025). Del 2: Mulige årsaker til økningen i psykiske plager hos barn og unge - FHI. Hentet fra: Del 2: Mulige årsaker til økningen i psykiske plager hos barn og unge - FHI
Ungdata (2017) Sterk sammenheng mellom skolepress og psykiske helseplager Hentet fra: Sterk sammenheng mellom skolepress og psykiske helseplager - Ungdata