Bekymringsfullt skolefravær
Bekymringsfullt skolefravær har ofte flere og sammensatte årsaker og fraværet trenger ikke alltid å være høyt for å være bekymringsfullt. Det kan også være:
- Økende fravær
- Fravær knyttet til en bestemt ukedag
- Fravær i enkelte fag, f.eks. gym
Fraværet kan også være bekymringsfullt selv om det er gitt melding om fraværet (Helsedirektoratet, 2019). Dette gjør det utfordrende å trekke en klar grense for når skolefravær blir bekymringsfullt eller problematisk.
Fravær som problem vs. Fravær som løsning på problem
Skolefravær forklares ofte med forhold ved den enkelte elev, som psykiske helseplager, manglende motivasjon eller andre individuelle utfordringer. I en NIFU-rapport som har undersøkt skoleeieres og skolelederes inntrykk og forståelse av fraværssituasjonen, peker respondentene særlig på individuelle og personlige faktorer, der psykisk uhelse trekkes frem som en sentral forklaring. Det er færre, spesielt skoleledere, som svarer at fraværet skyldes sosiale faktorer eller skolemiljø (Bergene, Vika, Lynnebakke, Vonen mfl.,2023).
Vi vet at psykisk helse, motivasjon og andre individuelle forhold kan være viktige årsaker til at elever er borte fra skolen. Samtidig kan det være nyttig å spørre om slike forklaringer alene gir et tilstrekkelig bilde av fraværet. Et slikt perspektiv, kan føre til at oppmerksomheten først og fremst rettes mot eleven og hva eleven «strever med». Men hva skjer hvis vi snur perspektivet? Når elevenes egne fortellinger om fravær løftes fram, peker utrygghet på skolen seg ut som et gjennomgående tema. Enkelte elever beskriver skolen som en «krigssone» de må beskytte seg mot (Lund mfl., 2024 i Fagervold, 2026). I et slikt perspektiv kan fravær forstås som en måte å håndtere en skolehverdag som oppleves utrygg, snarere enn et individuelt problem alene.
Det er likevel viktig å følge med på omfanget og utviklingen i fraværet. Perspektivene over sier noe om hva som kan ligge bak fraværet, mens tallene nedenfor viser hvordan utviklingen ser ut. I det følgende skal vi ta en nærmere titt på utviklingen i fravær i videregående skole.
Fravær i videregående opplæring
Figuren nedenfor viser totalfraværet i videregående opplæring de siste fem skoleårene. Etter flere år med økning i fraværet, ser vi en nedgang for skoleåret 2025/26. De nyeste tallene viser en nedgang både nasjonalt og i Trøndelag. I Trøndelag er fraværet 6,2 prosent, som er 1,4 prosentpoeng lavere enn året før. Nedgangen er på omtrent samme nivå nasjonalt. Ser vi imidlertid på økningen i fravær for hele perioden, er det en økning på 3,8 prosentpoeng nasjonalt og 3,2 prosentpoeng for Trøndelag.
Nedenfor ser vi nærmere på time- og dagsfraværet i perioden 2021-2026. Her ser vi en tydelig økning over tid. Sammenlignet med forrige skoleår ser vi imidlertid en reduksjon i dagsfraværet. Elevene hadde i gjennomsnitt om lag to færre fraværsdager enn i skoleåret 2024/25. Timefraværet er derimot på 20 timer, som er en liten økning på én time fra året før.
Andelen elever med høyt fravær har gått ned
Fordelingen av fravær viser en positiv utvikling. Andelen elever med høyt fravær har gått ned, særlig blant elever med mer enn 10 prosent fravær. Samtidig har andelen elever med lavt fravær økt, og flere elever hadde mellom 0 og 5 prosent fravær i skoleåret 2025/26 enn året før.
Vanskelig å slå fast når skolefraværet blir bekymringsfullt
Tallene over gir oss et bilde av det registrerte fraværet i videregående opplæring. Vi kan se hvor mange dager og timer elevene er borte, hvordan fraværet fordeler seg blant elevene og hvordan dette har endret seg over tid. Tallene i seg selv forteller ikke nødvendigvis når fraværet blir bekymringsfullt eller hva som ligger bak fraværet.
Hvor stort skolefraværet fremstår som, avhenger blant annet av hva vi definerer som fravær, når vi mener fraværet blir problematisk, hvordan vi måler det og hvem vi spør. I Kjeøy og Lysvik (2024) sin gjennomgang av skandinavisk forskning finner de blant annet at forskere bruker begreper som skolefravær, skolevegring, skulk, høyt fravær, bekymringsfullt fravær og alvorlig fravær på ulike måter. Et sentralt problem er at forskningen ikke opererer med én felles grense for når skolefravær blir problematisk. Studiene setter ulike terskler for hva som regnes som høyt, bekymringsfullt eller alvorlig fravær. Kjeøy og Lysvik (2024) problematiserer også at enkelte terskler er hentet fra forskning i andre land og skolekontekster og deretter anvendt på skandinaviske forhold. I tillegg varierer det hvem forskerne spør. Noen undersøkelser bygger på elevenes egne rapporteringer, mens andre baserer seg på foreldre, lærere eller registrerte fraværsdata. Resultatet er at ulike definisjoner, målemetoder, avgrensninger og informanter kan gi forskjellige svar på både hvor omfattende skolefraværet er og hvorfor det oppstår. Det gjør det vanskelig å sammenligne studier, og ikke minst: å slå fast hvordan skolefraværet faktisk har utviklet seg over tid (Kjeøy & Lysvik, 2024).
Litteratur
Bergene, A. C., Vika, K. S., Lynnebakke, B., Vonen, M. N., Lyckander, R. H. & Samuelsen, Ø. A. (2023). Fravær som vekker bekymring: Skoleeieres og skolelederes inntrykk og forståelse av fraværssituasjonen i Skole-Norge (Report No. 14). NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. https://hdl.handle.net/11250/3087762
Fagervold, Å. (2026). Hvordan skolen selv kan bidra til bekymringsfullt fravær – og hva som må endres. Utdanningsnytt. Hvordan skolen selv kan bidra til bekymringsfullt fravær – og hva som må endres. Utdaningsnytt. Hentet fra: Hvordan skolen selv kan bidra til bekymringsfullt fravær – og hva som må endres
H. Lyckander, & Ørjan Arnevig Samuelsen (2023). Fravær som vekker bekymring: Skoleeieres og skolelederes inntrykk og forståelse av fraværssituasjonen i Skole-Norge (Report No. 14). NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. https://hdl.handle.net/11250/3087762
Helsedirektoratet (2019). Bekymringsfullt fravær: Skolehelsetjenesten bør, i samarbeid med skolen, bidra til å følge opp elever med bekymringsfullt fravær.