I en studie av Tokle og Stefansen (2025), ble 127 elever i videregående skole intervjuet om sin seksuelle debut. Forskerne identifiserte fem ulike «debutprosjekter», hvilket illustrerer at ungdom har forskjellige motiver og forventninger knyttet til sin første seksuelle erfaring. Nedenfor presenteres de fem debutprosjektene som forskerne identifiserte i studien:
(1) Å få det overstått: Dette er det vanligste debutprosjektet i studien. For mange handler den første seksuelle erfaringen om å bli kvitt statusen som jomfru, snarere enn et sterkt ønske om sex. Debuten skjer ofte på fest, med alkohol involvert og en tilfeldig partner. Flere beskriver opplevelsen som klønete, pinlig eller lite romantisk.
(2) Å styrke en intim relasjon: samleie skjer gjerne med en kjæreste eller noen man er forelsket i. Dette beskrives ofte som "idealdebuten", men forskerne finner også historier om skuffelse når den ene ønsker et forhold, mens den andre kun ønsker sex.
(3) Å avstå fra sex: For noen er det et bevisst valg å vente med seksuell debut, blant annet av religiøse grunner.
(4) Utforske egen seksualitet: Dette handler om å bruke seksuelle erfaringer til å utforske egen seksualitet, identitet og tiltrekning. Dette er særlig fremtredende blant skeive ungdommer.
(5) Debutere på grunn av seksuell lyst og nysgjerrighet: For noen ungdommer er seksuell debut motivert av egen seksuell lyst.
Sistnevnte er særlig interessant fordi det utelukkende var gutter i studien som beskrev dette som motivasjon.
Det som er særlig interessant med denne studien, er hvordan den illustrerer at den første seksuelle debuten i stor grad handler om sosiale forventninger, relasjoner og identitet.
Andelen ungdommer som har hatt samleie har gått ned
Andelen elever på videregående skole i Trøndelag som oppgir å ha hatt samleie med noen, har gått ned fra 2014–2016 til 2024, både blant gutter og jenter.
Blant jenter har andelen gått ned fra 63,3 prosent til 59,1 prosent, en nedgang på 4,2 prosentpoeng. Blant gutter har andelen gått ned fra 56,3 prosent til 49,3 prosent, en nedgang på 7 prosentpoeng i et tiårs-perspektiv. Gjennom hele perioden er andelen høyere blant jenter enn gutter. Kjønnsforskjellen har også økt, fra 7 prosentpoeng i 2014–2016 til 9,8 prosentpoeng i 2024. Blant gutter har andelen gått ned gjennom hele perioden.
Tydelige forskjeller mellom klassetrinnene
I figuren nedenfor ser vi andel som har hatt samleie med noen etter kjønn og klassetrinn. Andelen som oppgir å ha hatt samleie med noen, øker betydelig fra VG1 til VG3, både blant gutter og jenter. Blant jenter øker andelen fra 46,4 prosent på VG1 til 72,6 prosent på VG3, mens tilsvarende andel blant gutter øker fra 39,7 til 62,5 prosent. Forskjellen mellom VG1 og VG3 er på hele 26,2 prosentpoeng blant jenter og 22,8 prosentpoeng blant gutter. Jenter rapporterer en høyere andel enn gutter på samtlige klassetrinn, og kjønnsforskjellen er størst på VG3.
Kjønnsforskjeller i seksuelt press og tvang
I figuren nedenfor ser vi andel som har opplevd at noen har presset eller tvunget dem til samleie eller andre seksuelle handlinger. Andelen er nesten fire ganger så høy blant jenter som blant gutter, med en forskjell på 8,1 prosentpoeng.
Blant jenter i videregående skole i Trøndelag oppgir 11,1 prosent at de har opplevd dette, mot 3 prosent av guttene. Det tilsvarer omtrent én av ni jenter og én av 33 gutter.
Seksuell trakassering blant ungdom i Trøndelag
Seksuell trakassering er noe mange opplever i løpet av ungdomstiden. I likestillings- og diskrimineringsloven (2017, § 13) beskrives seksuell trakassering som uønsket seksuell oppmerksomhet som har til hensikt, eller fører til, at den som utsettes opplever situasjonen som krenkende, skremmende, nedverdigende, ydmykende, fiendtlig eller plagsom.
"Alle kjenner noen som har opplevd det"
I rapporten «Alle kjenner noen som har opplevd det» fra 2018 undersøker Barneombudet ungdommers erfaringer med og synspunkter på seksuelle krenkelser. Rapporten bygger på samtaler med rundt 200 ungdommer i alderen 15–19 år fra ulike deler av Norge. Rapporten viser at seksuelle krenkelser er en del av ungdommers hverdag, både på skolen, på fest og i sosiale medier. Ungdommene beskriver blant annet seksuelt press, uønsket beføling og spredning av nakenbilder. Rapporten belyser også kjønnsforskjeller i normer og forventninger. Flere ungdommer forteller at gutter kan få økt sosial status av å ha hatt sex med flere, mens jenter risikerer negative rykter og stempling for det samme. At jenter i større grad enn grutter rapporterer seksuelle krenkelser kan forstås i lys av flere forhold. Forskning peker blant annet på kjønnsnormer, maktforhold og ulike forventninger til gutter og jenters seksualitet.
I diagrammet ovenfor ser vi andelen gutter og jenter på ungdomstrinnet og videregående skole i Trøndelag som har opplevd minst én av tre former for seksuell trakassering: uønsket seksuell beføling, å bli kalt hore, homse eller andre ord med seksuelt innhold på en sårende måte, eller at noen har spredt negative seksuelle rykter om dem.
På ungdomstrinnet oppgir 37,6 prosent av jentene og 28,4 prosent av guttene at de har opplevd minst én form for seksuell trakassering. Dette tilsvarer en kjønnsforskjell på 9,2 prosentpoeng. I videregående skole er kjønnsforskjellen enda større. Her rapporterer 38,9 prosent av jentene og 23,7 prosent av guttene om slike erfaringer, en forskjell på 15,2 prosentpoeng.
Over 1 av 5 jenter på videregående har blitt befølt mot sin vilje
På ungdomstrinnet oppgir 14,2 prosent av jentene og 7,4 prosent av guttene at de har opplevd uønsket seksuell beføling. Dette tilsvarer en kjønnsforskjell på 6,8 prosentpoeng. I videregående skole er andelene høyere for begge kjønn, men økningen er særlig tydelig blant jenter. Her rapporterer 22 prosent av jentene og 8,9 prosent av guttene om slike erfaringer. Kjønnsforskjellen er dermed på 13,1 prosentpoeng. Resultatene viser at uønsket seksuell beføling rapporteres langt oftere blant jenter enn gutter, og at forskjellen mellom kjønnene er større i videregående skole enn på ungdomstrinnet. Blant jenter i videregående skole oppgir mer enn én av fem å ha opplevd dette.
Blir kalt for «hore» eller «homse»
Ungdata-tallene fra Trøndelag i 2024 viser at mange ungdommer opplever å bli kalt «hore», «homse» eller andre ord med seksuelt innhold på en sårende måte. Jenter rapporterer slike erfaringer betydelig oftere enn gutter, både på ungdomstrinnet og i videregående skole.
På ungdomstrinnet oppgir 29,2 prosent av jentene at de har opplevd dette, mot 19,4 prosent av guttene. Det betyr at nesten tre av ti jenter og to av ti gutter har vært utsatt for slike krenkelser. Også i videregående skole er kjønnsforskjellen tydelig. Her oppgir 24,3 prosent av jentene og 12,7 prosent av guttene at de har opplevd dette. Tallene viser samtidig at andelen som rapporterer slike erfaringer, er lavere i videregående skole enn på ungdomstrinnet, både blant jenter og gutter.
Alkohol og samleie
Ungdom som har vært beruset i løpet av det siste året, har i langt større grad hatt samleie enn ungdom som ikke har vært beruset.
Blant guttene som har vært beruset, oppgir 65,5 prosent at de har hatt samleie, mot 23,8 prosent blant dem som ikke har vært beruset. Tilsvarende andeler blant jentene er henholdsvis 72,3 og 25,8 prosent. Forskjellen er betydelig for begge kjønn, men noe større blant jenter enn gutter. Jenter rapporterer også noe mer samleieerfaring enn gutter, uavhengig av om de har vært beruset. Resultatene viser en tydelig sammenheng mellom beruselse og samleieerfaring. Tallene sier imidlertid ikke noe om hvorvidt ungdommene var beruset da samleiet fant sted.
Kvinner utsettes i langt større grad for seksuell trakassering
At jenter i større grad enn gutter rapporterer seksuelle krenkelser kan forstås i lys av flere forhold. Forskning peker blant annet på kjønnsnormer, maktforhold og ulike forventninger til gutter og jenters seksualitet.
Gutter kan oppnå sosial status gjennom seksuelle erfaringer, mens jenter i større grad risikerer negative rykter og stempling for tilsvarende atferd (Tokle & Stefansen, 2025). Dette omtales gjerne som en seksuell dobbeltstandard: samme seksuelle atferd vurderes ulikt basert på personens kjønn. Med andre ord betyr dette at menn i større grad får sosial status og ros for mange seksualpartnere, mens kvinner som gjør det samme, møter fordømmelse og merkelapper som eksempelvis "løs". Det er imidlertid viktig å nevne at en norsk studie fra 2023, ikke fant støtte for at kvinner generelt blir vurdert strengere enn menn på bakgrunn av sin seksuelle historie (Kennair, Buss & Bendixen, 2023). Likevel viser en rapport fra barneombudet at mange jenter opplever nettopp kjønnsforskjeller i normer og forventninger: at jenter risikerer negative rykter og stempling for samme seksuell atferd (Barneombudet, 2018).
Underrapportering hos menn?
Kjønnsnormer og tradisjonelle forestillinger om maskulinitet kan påvirker hvordan gutter og menn opplever og rapporterer seksuell trakassering. For noen kan det være forbundet med skam å fortelle at de har vært utsatt for det, noe som kan føre til underrapportering. Forskning tyder også på at seksuell trakassering lettere blir gjenkjent når en mann krenker en kvinne enn når situasjonen er omvendt. I tillegg kan gutter og menn ha en høyere terskel for å definere egne grenser som seksuell trakassering. (Meld. St. 7 (2024-2025)).
Litteratur
Barneombudet. (2018). «Alle kjenner noen som har opplevd det»: Samtaler med ungdom om seksuelle krenkelser. https://www.barneombudet.no/uploads/documents/Publikasjoner/Fagrapporter/Alle kjenner-noen-som-har-opplevd-det.pdf
Kennair, L. E. O., Thomas, A. G., Buss, D. M., & Bendixen, M. (2023). Å undersøke seksuelle dobbeltstandarder og hykleri i vurderinger av partneregnethet innenfor et norsk utvalg. Evolusjonspsykologi, 21(1). https://doi.org/10.1177/14747049231165687
Kultur- og likestillingsdepartementet. (2024). Om seksuell trakassering (Meld. St. 7 (2024–2025)). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-7-20242025/id3077868/
Likestillings- og diskrimineringsloven. (2017). Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (LOV-2017-06-16-51). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51
Lock, L. (2026). seksuell debut i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 20. oktober 2026 fra https://sml.snl.no/seksuell_debut
Nisja, H., Raanaas, R. K., & Aamodt, G. (2021). Forekomst av seksuell trakassering av tenåringer og sammenhengen med depressive symptomer. Hvilken betydning har sosiale relasjoner? Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning, 2(2).
Tokle, R. & Stefansen, K. (2025). Sexual Debut Projects: Navigating Identity, Desire, and Risk in Youth Sexual Culture. I tidsskriftet: Sexuality & Culture (springer.com)