Gjennom sommerjobben får ungdom erfaring med arbeidslivets krav og forventninger, samtidig som de utvikler ferdigheter, bygger nettverk og får en første erfaring med å tjene egne penger. Derfor er sommerjobb ikke bare interessant som et ungdomsfenomen, men også som en mulig indikator på senere tilknytning til utdanning og arbeidsliv.
I denne analysen undersøker vi hvor vanlig det er at 16-åringer i Trøndelag har sommerjobb, og hvordan dette har utviklet seg over tid. Videre ser vi på hvilke grupper som oftest har sommerjobb, og om det er en sammenheng mellom det å ha sommerjobb som 16-åring og senere arbeidsmarkedsutfall. Analysen er basert på registeropplysninger fra a-ordningen tilgjengelig gjennom microdata.no, der personer som mottar lønnsinntekt identifiseres som i jobb.
Hvor stor andel av trøndersk ungdom jobber om sommeren.
Er det å ha sommerjobb mer eller mindre vanlig i dag enn tidligere? Vi tar utgangspunkt i 16-åringer bosatt i Trøndelag. Ved hjelp av microdata.no, brukes opplysninger fra a-ordningen for å identifisere hvem som er i jobb og hvem som ikke er i jobb.
Figuren under viser utviklingen gjennom året i andelen 16-åringer som er registret i a-ordningen/mottar en lønn. Andelen øker gradvis frem mot sommeren, og at andelen 16-åringer i jobb er høyest i juli og august. Dette gjenspeiler at mange 16-åringer får sitt første møte med arbeidslivet gjennom sommerjobb. I august 2025 var 45,0 % av 16 åringer i jobb.
Vi ser også at andelen 16-åringer i jobb er høyere etter 2021, sammenlignet med tidligere. I 2021 ble «honorarmottakere og oppdragstaker» inkludert i rapporteringsplikten i a-ordningen. Endringen i innrapportering gjør det vanskelig å si om det har vært en reel endring eller ikke. Det er imidlertid mye som tyder på at økningen på om lag 10 prosentpoeng mellom periodene før og etter 2021 hovedsakelig skyldes endringer i rapporteringsplikten. I perioden 2016-2020 var andelen 16 innrapportert via a-ordningen i august måned veldig stabilt på mellom 33,4 % -35,7 %, og i perioden 2022-2025 var andelen 16 åringer i a-ordningen i august måned også veldig stabilt på mellom 43,9 %-45,3 %.
Sommerjobb - sosialt skjevt fordelt?
Mulighetene til å få denne første erfaringen er imidlertid ikke likt fordelt. Foreldrenes utdanningsnivå, tilknytning til arbeidslivet og økonomi kan ha betydning både for ungdommens ønske om å jobbe og for muligheten til faktisk å få en sommerjobb.
På den ene siden kan man tenke seg at ungdom fra familier med lav sosioøkonomisk status har et sterkere økonomisk insentiv til å jobbe. Egen inntekt kan gjøre det lettere å delta i aktiviteter og ha et forbruk på linje med jevnaldrende fra familier med bedre økonomi (Epland, 2017). På den andre siden kan ungdom fra familier med høy sosioøkonomisk status ha noen fordeler når de skal inn på arbeidsmarkedet. I følge Epland & Omholt (2023) har foreldre med sterk tilknytning til arbeidslivet gjerne tilgang til nettverk og bekjentskaper som kan gjøre veien til den første jobben kortere. Dette kan være særlig viktig i et arbeidsmarked der mange sommerjobber formidles gjennom uformelle kanaler og aldri lyses ut offentlig. Hvem foreldrene kjenner- og hvor de selv jobber- kan dermed få betydning for hvilke muligheter ungdommene får (Dagens Næringsliv, 2017). Dette er et eksempel på hvordan sosial kapital kan få betydning allerede tidlig i ungdommenes møte med arbeidslivet. Dersom ungdommer lettere får tilgang til sin første jobb gjennom ressurser i familiens nettverk, kan forskjeller i denne kapitalformen bidra til å skape forskjeller i arbeidserfaring (Aanensen, 2026), og illustrerer med det også hvordan et gode kan føre til flere goder og vice versa: hvordan en byrde kan føre til flere byrder.
Det oppstår dermed et interessant skille mellom behovet for en sommerjobb og tilgangen til en sommerjobb. Ungdommene som kan ha størst økonomisk behov for å jobbe, er ikke nødvendigvis de som har de beste forutsetningene for å få den første jobben.
I det følgende skal vi se nærmere på hvorvidt det er forskjeller i hvem som har sommerjobb og ikke sommerjobb, og hvorvidt sommerjobb er mer vanlig blant ungdom med ressurssterke foreldre.
I figuren under ser vi på andel 16-åringer bosatt i Trøndelag som var i jobb i august 2025 utfra foreldrenes utdanningsnivå.
Figuren viser forskjeller i andelen med sommerjobb etter foreldrenes utdanningsnivå. Lavest er andelen blant ungdom med foreldre med kun grunnskoleutdanning eller uoppgitt utdanning. Blant ungdom med foreldre som hadde grunnskole som høyeste utdanningsnivå var det 35,1 % som hadde sommerjobb i 2025, mens 47,8 % av de som hadde foreldre med videregående og 50,8 % av de med foreldre med kort høyere utdanning hadde sommerjobb. Blant de med foreldre med lang høyere utdanning var det 38,5 % som hadde sommerjobb.
Når vi ser sommerjobb andel og husholdningsinntekt så finner vi små forskjeller mellom gruppene, bortsett fra de to gruppene med lavest husholdningsinntekt. I figuren over er 16 åringene i Trøndelag delt inn i 10 grupper fra laveste til høyest husholdningsinntekt.
Blant de i gruppe 1 (10 % lavest inntekt) så var det 28,3 % som hadde sommer jobb og gruppe 2 var det 34,9 % som hadde sommerjobb. Blant de 8 andre gruppene så var det mellom 45,6 og 52,2 % som hadde sommerjobb.
Sommerjobb er også mindre vanlig blant innvandrere enn blant den øvrige befolkningen. 25,9 % 16 år gamle innvandrere bosatt i Trøndelag hadde sommerjobb i 2025, mot 47,7 % av den øvrige befolkningen.
Dette kan sees i sammenheng med tidligere forskning som viser at innvandrere generelt møter større barrierer for å komme inn i arbeidsmarkedet enn resten av befolkningen (Aamodt, 2018)
Hva betyr sommerjobb for utvikling senere i livet
En sommerjobb gir praktisk arbeidserfaring, innsikt i arbeidslivets normer og forventninger, samt mulighet til å utvikle ferdigheter som samarbeidsevne, punktlighet, ansvarsfølelse og kundebehandling. Slike erfaringer kan gjøre overgangen fra utdanning til arbeidsliv enklere.
Arbeidserfaring i ungdomsårene kan også bidra til å bygge sosial kapital gjennom kontakter med arbeidsgivere og kolleger. Nettverk kan senere gi tilgang til ny informasjon, referanser og jobbmuligheter. I tillegg kan arbeidserfaring bidra til økt mestringsfølelse og motivasjon for både utdanning og arbeid.
Samtidig er det viktig å understreke at sammenhengen mellom sommerjobb og senere arbeidsmarkedsutfall ikke nødvendigvis er kausal. Ungdom som får sommerjobb kan skille seg fra andre ungdommer på flere områder allerede før de kommer inn i arbeidslivet. Familieforhold, foreldrenes utdanning, nettverk, skoleprestasjoner, helse og motivasjon kan både påvirke sannsynligheten for å få sommerjobb og sannsynligheten for å lykkes senere i arbeidslivet. Når vi finner forskjeller mellom personer som hadde sommerjobb og personer som ikke hadde det, kan derfor resultatene dels skyldes slike bakenforliggende faktorer.
Analyse av effekter av sommerjobb på trøndersks ungdom
Kan vi i staistikke se om det er noen sammenheng mellom trøndersk ungdom som hadde sommerjobb i ungdomsårene og sysselsetting og utdanningsutfall senere i livet? Vi bruker microdata.no for å se hvordan det gikk med en populasjon trøndersk ungdom, og om det som hadde sommerjobb skiller seg fra de som ikke hadde sommerjobb.
I tolkningen av disse tallene så er det viktig å huske at noen av de samme bakenforliggende faktorene og seleksjonsmekanismene som forklarer hvem som hadde sommerjobb når de var 16 år også påvirkere hendelser senere i livet. Vi må derfor være forsiktige med å tolke de observerte forskjellene som direkte effekter av å ha eller ikke ha sommerjobb. Vi ser også kun på et årskull over en bestemt tidsperiode. Dette kullet trenger ikke å være representativt for andre årskull i andre tidsperioder.
Vi tar utgangspunkt i en populasjon av på 5 573 personer som var 16 år og bosatt i Trøndelag i 2016. Av disse var det 128 som har utvandret fra Norge eller død i perioden 2016-2026. Av de som fremdeles er bosatt i Norge i 2026 (og som vi dermed har registerdata på) så var det 1 830 som var registret i jobb i august 2016.
Når vi ser på arbeidsmarkedsstatusen til disse personene per 4. kvartal 2025 så finner vi at Det er en signifikant forskjell mellom de som hadde sommerjobb eller ikke i 2016. Blant de som hadde sommerjobb i 2016 så var 89,5 % sysselsatt i 2025, mens 78,6 % var sysselsatt blant de som ikke hadde sommerjobb i 2016. Altså en 10,9-prosentpoeng-differanse i sysselsettingsandel.
Når vi ser på lønnsinntekten til den delen av populasjonene som er lønnstakere så finner vi at de som hadde sommerjobb når de var 16 år i snitt hadde 15 % (82 000 kr) mer i lønn enn lønnstakere som ikke har hatt sommerjobb.
Blant personer som var lønnstakere i 4. kvartal 2024 hadde de som hadde sommerjobb som 16-åringer i 2016 gjennomgående høyere lønnsinntekt i 2024 enn personer uten sommerjobb. Gjennomsnittsinntekten var 532 998 kroner blant dem med sommerjobb, mot 450 974 kroner blant dem uten sommerjobb. Også medianinntekten var høyere (519 229 mot 446 265 kroner).
Resultatene tyder på en klar positiv sammenheng mellom sommerjobb i ungdomsårene og senere inntektsnivå, men forskjellen kan også reflektere ulikheter i utdanning, sosial bakgrunn og andre forhold som påvirker både sannsynligheten for sommerjobb og senere arbeidsmarkedsutfall.
Vi ser også forskjeller i oppnådd utdanningsnivå mellom de som hadde sommerjobb og de som ikke hadde sommerjobb. Størst forskjell ser vi i forhold til andel som ikke har kommet gjennom videregående. 9,1 % av de som hadde sommerjobb i 2016 hadde kun grunnskole eller uoppgitt utdanningsnivå i 2025, mot 18,3 % av de som ikke hadde en sommerjobb i 2016. Altså en differanse på 9,2 prosentpoeng.
Blant den delen av populasjonen vår som hadde sommerjobb i 2016, er det 8,4 % som hadde oppnådd en lang universitet- eller høyskoleutdanning i 2025, mot 6,7 % blant de som ikke hadde sommerjobb. 41,0 % av de med sommerjobb hadde en kortere universitet- eller høyskoleutdanning, mot 37,3 % for de som ikke hadde det.
Av de som hadde sommerjobb i 2016 så var det 41,5 % som hadde videregående som sitt høyeste utdanningsnivå, mot 37,6 % blant de som ikke hadde sommerjobb i 2016.
Vi har tidligere sett at sysselsettingsandelen i 2025 er høyere blant personer som hadde sommerjobb som 16-åringer i 2016 enn blant personer som ikke hadde sommerjobb. Figuren under viser hvordan sysselsettingsandelen varierer etter sosial bakgrunn (målt etter foreldrenes utdanningsnivå) og om personen hadde sommerjobb.
Figuren viser at alle grupper av sosial bakgrunn definert ved foreldrenes utdanningsnivå har høyere sysselsettingsandel blant de med sommerjobb enn de som ikke hadde sommerjobb. Forskjellene varierer fra 3,9 prosentpoeng blant personer med foreldre med lang høyere utdanning til 21,5 prosentpoeng blant personer med foreldre med grunnskoleutdanning. Resultatene tyder på at sammenhengen mellom sommerjobb og senere sysselsetting ikke kan forklares av sosial bakgrunn alene, selv om andre bakenforliggende faktorer fortsatt kan påvirke resultatene. Dette illustreres ved at ungdom som hadde sommerjobb og foreldre med grunnskoleutdanning, har høyere sysselsetting (93,5 %), mens tilsvarende andel var 78,6 % blant ungdom uten sommerjobb som hadde foreldre med lang høyere utdanning.
Oppsummering av hovedfunn
Analysen viser at sommerjobb er en vanlig erfaring blant ungdom i Trøndelag. I august 2025 var 45 prosent av alle 16-åringer registrert med lønnsinntekt. Etter justering for endringer i rapporteringsreglene framstår nivået som relativt stabilt både før og etter 2021.
Det er samtidig betydelige forskjeller mellom ulike grupper. Sommerjobb er mindre vanlig blant ungdom med foreldre som kun har grunnskoleutdanning, blant ungdom fra husholdninger med lavest inntekt og blant innvandrere. Dette tyder på at tilgang til arbeidserfaring i ungdomsårene ikke er jevnt fordelt i befolkningen.
Analysen finner også en tydelig sammenheng mellom sommerjobb som 16-åring og senere arbeidsmarkedsutfall. Ungdom som hadde sommerjobb i 2016 hadde høyere sysselsettingsandel og høyere lønnsinntekt som unge voksne enn ungdom som ikke hadde sommerjobb. De hadde også i mindre grad falt fra videregående opplæring og i noe større grad oppnådd høyere utdanning.
Forskjellene består også når vi sammenligner grupper med ulik sosial bakgrunn målt ved foreldrenes utdanningsnivå. Dette tyder på at sammenhengen mellom sommerjobb og senere sysselsetting ikke kan forklares av sosial bakgrunn alene. Samtidig kan andre uobserverte forhold fortsatt påvirke resultatene, og analysen kan derfor ikke fastslå at sommerjobben i seg selv er årsaken til de senere forskjellene.
Samlet peker funnene på at sommerjobb kan være en viktig arena for tidlig arbeidslivserfaring og kompetansebygging, og at den er tett knyttet til senere deltakelse i utdanning og arbeidsliv.
Kilder og metode
Analysen av sommerjobber i Trøndelag er gjort ved hjelp av registerdata fra microdata.no.
Alle tallene fra Microdata.no er støylagt med +/- 5 personer. Dette er en del av det innbygde personvernet i Microdata.
Kode og skript som er brukt i Microdata er tilgjengelig her;
Microdata-skript/sommerjobb - effekt på sysselsetting, inntekt og utdanningsnivå /01 - jobb etter måned og alder
Microdata-skript/sommerjobb - effekt på sysselsetting, inntekt og utdanningsnivå /02 -Sommerjobb. Analyse av sosiale forskjeller og utvikling senere i livet
Litteratur:
Aamodt, I. (2018). Hvorfor er det vanskeligere for innvandrere å komme i jobb? Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/hvorfor-er-det-vanskeligere-for-innvandrere-a-komme-i-jobb
Aanesen, K. H. (2026, 15. juni). Bourdieu om kapitalformer og habitus. NDLA. https://ndla.no/nb/r/sosiologi-og-sosialantropologi/bourdieu-om-kapitalformer-og-habitus/6f03f6b62b
Dagen næringsliv (2017). YS til pengelense ungdommer: Det er fortsatt mulig å få seg sommerjobb.
https://www.dn.no/arbeidsliv/ys/ys-til-pengelense-ungdommer-det-er-fortsatt-mulig-a-fa-seg-sommerjobb/2-1-368299
Epland, J. (2017). Færre unge har deltidsjobb. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: Færre unge har deltidsjobb - SSB
Epland, J. & Omholt, E. L. (2023). 17-åringer med sommerjobb fikk betydelig høyere inntekt som voksene. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: 17-åringer med sommerjobb fikk betydelig høyere inntekt som voksne – SSB
Faktafredag - Fakta om Trøndelag hver fredag
Faktafredag er en artikkelserie som nesten hver fredag kort presentere noen tall og fakta om Trøndelag.
Finn flere faktafredag-saker på: https://trondelagitall.no/faktafredag
Eldre faktafredag-saker kan man finne på: https://www.trondelagfylke.no/vare-tjenester/plan-og-areal/kart-statistikk-og-analyse/nyhetsarkiv-kart-og-statistikk/