Hvorfor velger ungdom å ruse seg?
Ungdom eksperimenterer med både lovlige og ulovlige rusmidler av flere årsaker: Nysgjerrighet, gruppepress, ønsket om å teste grenser, håndtere stress eller personlige utfordringer (Blåkors, u.å).
For å forstå ungdoms alkoholbruk er det relevant å se på hvilken rolle alkohol kan spille i overgangen fra ungdom til voksen. Overgangen til voksenlivet innebærer gjerne økt selvstendighet og en gradvis løsrivelse fra foreldrene. For noen kan det å prøve alkohol derfor inngå i utforskingen av en mer voksen identitet og oppleves som en markering av at man ikke lenger er barn. Samtidig har alkohol en sosial funksjon. Alkohol kan gjøre det lettere å føle seg utadvendt, avslappet og sosial. I ungdomstiden er fest og alkohol tett knyttet sammen, og i slike situasjoner kan det også skape forventninger om å delta i drikkingen, og noen kan oppleve et press om å drikke for å passe inn. Alkohol kan dermed både være knyttet til ønsket om å ha det gøy sammen med andre og til ønsket om tilhørighet og sosial aksept.
Jenter driver økningen i alkoholkonsum
Figuren nedenfor viser en tydelig endring i kjønnsforskjellene i alkoholbruk blant elever i videregående skole i Trøndelag. I perioden 2014–2016 oppga 41 prosent av guttene og 34,5 prosent av jentene at de drakk alkohol minst én gang i måneden. Mens andelen blant guttene har vært relativt stabil over tid, har det vært en tydelig økning blant jentene.
I 2020–2022 var andelen for første gang noe høyere blant jenter enn gutter (42,4 mot 41,9 prosent). I 2024 har forskjellen økt ytterligere: 47,8 prosent av jentene oppgir at de drikker minst månedlig, mot 41,7 prosent av guttene. Vi ser med andre ord en endring i kjønnsforskjellene: fra at gutter drakk oftere enn jenter, til at månedlig alkoholbruk nå er mer utbredt blant jenter.
Alkoholbruk og sosioøkonomisk status
Alkoholbruk skiller seg fra mange andre former for helserelatert atferd ved at forbruket ofte øker med sosioøkonomisk status (SØS). Dette mønsteret finner vi også blant elever i videregående skole i Trøndelag. I 2024 oppga 42,1 prosent av ungdom med lav sosioøkonomisk status at de drakk alkohol minst én gang i måneden. Andelen øker til 44,6 prosent blant ungdom med middels SØS og 45,2 prosent blant dem med høy SØS. Forskjellene er relativt små, men viser en gradient der regelmessig alkoholbruk blir noe vanligere med økende sosioøkonomisk status.
At alkoholbruk er noe vanligere blant ungdom med høyere sosioøkonomisk status, betyr imidlertid ikke at det er disse gruppene som rammes hardest av konsekvenser knyttet til alkohol. I det følgende skal vi ta en nærmere titt på "alkoholskadeparadokset".
Alkoholskadeparadokset
Alkoholforbruket er gjerne høyere i grupper med høyere inntekt og utdanning (Rossow, 2024). Paradokset er imidlertid at disse gruppene ikke nødvendigvis opplever de største konsekvensene av alkoholbruk. Forskningen viser tvert imot at alkoholrelaterte skader og problemer er mer utbredt i grupper med lavere sosioøkonomisk status. Dette omtales som alkoholskadeparadokset: Personer med høy sosioøkonomisk status drikker mer alkohol, men det er personer med lav sosioøkonomisk status som oftere opplever negative konsekvenser og skader av alkoholbruk. Et tilsvarende mønster er funnet av Pedersen et al., (2015). Forskerne fant blant Osloungdom at alkoholforbruket var høyest i ressurssterke deler av byen, mens risikoen for alkoholrelaterte problemer blant dem som drakk var høyere i områder preget av lavere inntekt og utdanning. Hvor mye ungdom drikker, og hvilke konsekvenser alkoholbruken får, følger dermed ikke nødvendigvis den samme sosiale gradienten.
Cannabis: Det mest brukte illegale rusmiddelet blant ungdom
I 2014-2016 var det 7,8 % av elever ved videregående skole i Trøndelag som rapporterte om bruk av hasj/marihuana siste år. I løpet av en tiårsperiode har den rapporterte bruken økt med 7,1 prosentpoeng. I 2024 var det om lag 15 % av videregående elever i Trøndelag som rapporterte å ha brukt hasj/marihuana det siste året i 2024. Bruken av andre narkotiske stoffer (kokain, amfetamin, ecstasy, LSD mm.) har økt fra 2,5 prosent fra midten av forrige tiår til 6,9 % i 2024.
Det er viktig å understreke at denne type undersøkelser ikke gir noe bilde av andelen som har eller vil få problemer knyttet til bruk av rusmidler. For mange vil det begrense seg til eksperimenterende bruk (Bye, mfl., 2024).
Når cannabisbruken øker, blir det relevant å spørre om også synet på cannabis er i endring.
Hvorfor økning i cannabisbruk?
Det er ikke urimelig å anta at økningen i cannabisbruk blant unge henger sammen med at ungdoms oppfatning av risikoen ved cannabisbruk har endret seg betydelig. FHI (2020) har tall som viser at mellom 1995 og 2019 falt andelen som vurderte regelmessig cannabisbruk som svært risikabel, fra 87 til 54 prosent. Samtidig har styrken på cannabis økt, noe som innebærer at den faktiske risikoen ikke nødvendigvis har utviklet seg i samme retning som ungdommenes risikovurdering.
Alkohol og tilbudt cannabis
Det er en tydelig sammenheng mellom hvor ofte ungdom drikker alkohol og om de har blitt tilbudt cannabis. Blant elever som drikker alkohol minst én gang i måneden, hadde 51,7 prosent blitt tilbudt hasj eller marihuana det siste året, mot 21,9 prosent blant dem som drakk sjeldnere eller ikke drakk.
Tidligere studier viser at de som rapporterer bruk av cannabis også oppgir at de drikker oftere (Bye & Moan, 2025). I Ungdata ser vi at ungdom som har brukt cannabis det siste året, rapporterer betydelig hyppigere alkoholbruk enn ungdom som ikke har brukt cannabis. 76 prosent av de som har rapporterer å ha brukt cannabis siste år, rapporterer månedlig alkoholbruk, mot 39 prosent blant dem som ikke har brukt cannabis. Figuren viser en sammenheng, men sier ikke i seg selv noe om årsaksretningen.
Bruk av illegale rusmidler etter sosioøkonomisk status
Figuren viser at bruk av illegale rusmidler siste år er noe vanligere blant elever med lav sosioøkonomisk status (SØS) enn blant elever med middels og høy SØS.
For hasj/marihuana har 17,2 % av elever med lav SØS brukt stoffet siste år, mot 16,7 % blant elever med middels SØS og 14,4 % blant elever med høy SØS. Forskjellen mellom lav og høy SØS er dermed 2,8 prosentpoeng.
Bruk av illegale rusmidler etter sentralitet
Figuren under viser, ikke overraskende, en tydelig sammenheng mellom sentralitet og bruk av illegale rusmidler blant elever i videregående skole i Trøndelag i 2024. Vi vet fra tidligere studier at bruk av illegale rusmidler har en klar urban profil: Andelen som oppgir bruk, er høyest i de mest sentrale områdene og synker med lavere sentralitet.
Figuren viser en tydelig sammenheng mellom sentralitet og bruk av illegale rusmidler blant elever i videregående skole i Trøndelag i 2024.
- Hasj/marihuana: fra 19,9 % i sentralitet 2 til 8,8 % i sentralitet 5–6.
- Andre narkotiske stoffer: fra 8,3 % til 4,5 %.
- Forskjellen er særlig tydelig for cannabis: andelen i sentralitet 2 er mer enn dobbelt så høy som i sentralitet 5–6.
- Det er samtidig en jevn gradient: jo mindre sentralt området er, desto lavere er den rapporterte bruken.
Hvilke ungdommer får rusproblemer?
De fleste ungdommer som har brukt cannabis eller andre illegale rusmidler, har kun prøvd det én eller noen få ganger. For en mindre gruppe kan bruken imidlertid bli hyppigere og utvikle seg til mer alvorlige rusproblemer. Ungdom med et mer omfattende rusmiddelbruk har også oftere andre utfordringer, som svakere støtte fra foreldre, tidlig kontakt med politiet og sosiale eller psykiske vansker (Helsedirektoratet, 2026). Forskning viser også en sammenheng mellom psykiske vansker og bruk av illegale rusmidler, samt tidlig eller omfattende alkoholbruk. Sammenhengen er kompleks og kan gå i begge retninger: psykiske vansker kan øke sårbarheten for problematisk rusmiddelbruk, mens rusmiddelbruk på sin side kan bidra til å utløse eller forsterke psykiske vansker. Det kan også være underliggende forhold som øker risikoen for både rusproblemer og psykiske vansker (Helsedirektoratet, 2026).
Litteratur
Av-og-til (2026). Ungdom og alkohol – alt du må vite om ungdom og alkohol. Hentet fra: Ungdom og alkohol | Alt du må vite om ungdom og alkohol
Blå Kors (u.å.). Ungdom og rus. Hentet fra: Ungdom og rus - Blå Kors
Bye, E. K., & Moan, I. S. (2025). Bruk av alkohol og illegale rusmidler blant ungdom og unge voksne i Norge (1995–2024). Folkehelseinstituttet. Narkotikabruk blant ungdom - FHI
Bye, K. B. (2024). Narkotikabruk blant ungdom. Folkehelseinstituttet. Bruk av alkohol og illegale rusmidler blant ungdom og unge voksne i Norge (1995-2024)
Helsedirektoratet. (2026). Ungdom og rusmidler: Hva vet vi, og hva kan kommunen gjøre? Ungdom og rusmidler: Hva vet vi, og hva kan kommunen gjøre? - Helsedirektoratet
Pedersen, W. (2025). Rusmidlenes skjønnhet og smerte. Cappelen Damm Akademisk.