I dette hovedtemaet belyses sider ved deltemaene Befolkningsstørrelse, sammensetning og -endring, innvandring og aleneboende. Datamaterialet er her hentet fra SSB. 

Per 01.01.2024 talte den trønderske befolkningen 482 956 personer, fordelt på 38 kommuner. Trøndelag var på dette tidspunktet i 2024 det femte største fylket i landet i forhold til folketall. Det er betydelige forskjeller i folketall mellom kommunene i Trøndelag. Trondheim er den klart mest folkerike kommunen med 214 565 innbyggere i starten av 2024 (44 % av fylkets innbyggere). Trondheim er etter folketall mer enn åtte og en halv ganger større enn Stjørdal som er den nest størst kommunen i fylket med 24 717 innbyggere per 01.01.2024. Steinkjer er den tredje mest folkerike kommunen i Trøndelag, med 685 færre innbyggere enn Stjørdal ved starten av 2024. Levanger er den fjerde og siste kommunen i Trøndelag med flere enn 20 000 innbyggere. Totalt er det 11 kommuner i Trøndelag som har mer enn 10 000 innbyggere. Åtti prosent av Trøndelag sin befolkning bor i kommuner med mer enn 10 000 innbygger. De mest folkerike kommunene i Trøndelag er lokalisert rundt Trondheimsfjorden, med Namsos som det eneste unntaket. Det er fem kommuner i Trøndelag som har en befolkning på under 1000 innbyggere. Røyrvik er minst med 423 innbyggere per 1.1.2024 (0,1 % av Trøndelags befolkning). Per 01.01.24 bodde totalt 3508 personer, eller 0,7 % av Trøndelag sin befolkning, i de fem minste kommunene i fylket.

Folketallet i Trøndelag økte med 3,0 prosent (14 254 personer) fra 2020 til 2024. Dette er litt under den nasjonale befolkningsveksten som var på 3,4 prosent i samme periode. I 2023 var det bare 3 av 38 kommuner med negativ befolkningsvekst. Det var Røyrvik, Osen og Namsskogan med henholdsvis -1,4 %, -0,7 % og -0,5 %.  Sterkest relativ vekst siste år hadde Snåsa (4,6 %), Leka (3,8 %), Heim (3,6 %) og Tydal (2,7 %). 18 kommuner hadde høyere relativ vekst enn gjennomsnittet i Trøndelag og Trondheim med en vekst på 0,9 %. Når man ser på befolkningsutviklingen i kommunene for et enkelt år, så er det viktig å huske at utviklingen det året ikke nødvendigvis er representativt for den langsiktige trenden i befolkningsutviklingen. I 2023 har en betydelig mengde Ukrainske flyktninger med kollektiv beskyttelse blitt plassert med bosted i mottakskommunen. Dette gir spesielt utslag i befolkningstallene for Snåsa og Heim. Spesielt for de minste kommunene kan man få store prosentvise utslag i både positiv og negativ retning i enkelt år som går på tvers av den mer langsiktige trenden. 

Fullskjermvisning

Siden 2010 har befolkningen i Trøndelag økt med 13 prosent (57 163 personer). Av enkeltkommuner i fylket er det i denne perioden Skaun og Frøya som har hatt den sterkeste befolkningsveksten, med henholdsvis 28 og 26 prosent. For perioden 2020-2024 er det Leka (8,4 %), Frøya (5,9 %) og Oppdal (5,5 %) som har hatt den høyeste prosentvise befolkningsveksten i Trøndelag. I Trøndelag er mye av veksten sentrert i den såkalte aksen som følger Trondheimsfjorden og går fra Orkdal i Sør til Steinkjer i nord. De områdene som faller utenfor denne aksen, har grovt sett hatt en svakere befolkningsutvikling enn resten av fylket. Det er imidlertid flere unntak: Hitra, Frøya, Nærøysund, Overhalla, Ørland og Oppdal har alle hatt en markert befolkningsvekst siden 2010. Det er Tydal, Namsskogan,Osen og Røyrvik som har hatt den største nedgangen i folketallet i perioden 2010-2024, med en nedgang på i størrelsesorden 10 til 14 prosent. 

I hovedalternativet i de nyeste befolkningsprognosene til SSB så vokser Trøndelags befolkning med 9,6 % prosent i perioden 2024-2050. Andelen eldre i befolkningen øker raskere og mesteparten av befolkningsveksten skjer i Trondheimsområdet. Man finner en del forskjeller mellom kommunene i Trøndelag når det gjelder aldersstruktur. Trondheim skiller seg klart fra resten av Trøndelag ved å ha en lavere andel under 20 år, en høyere andel fra 20 til 40 år og en lavere andel over 40 år. Trondheim har en spesielt høy andel personer i 20-årene sammenlignet med resten av Trøndelag. Forklaringen ligger blant annet i studentbefolkningen i byen. Det er omlandskommunene rundt Trondheim som har klart høyest andel barn i befolkningen. Distriktskommunene og spesielt de minst folkerike kommunene har høyest andel eldre. I alle kommunene med mindre enn 2500 innbyggere utgjør aldersgruppen 67 år og eldre mer enn 20 prosent av befolkningen. Per 01.01.2024 var 61 prosent av befolkningen i Trøndelag i arbeidsaktuell alder (20-66 år). Trondheim hadde den høyeste andel av befolkningen i denne aldersgruppen (65 %), etterfulgt av Frøya (64 %) og Hitra (62 %). De laveste andelene var i Røyrvik (51 %) og i Osen (52 %). Hovedalternativet i befolkningsframskrivingene til SSB viser at antall personer i arbeidsaktuell alder i Trøndelag vil stige frem mot 2032, før antallet vil avta igjen i perioden fra 2032 til 2050 (56 % i 2050 sammenlignet med 61 % i 2024). Selv om det er en vekst i antall personer i arbeidsaktuell alder i Trøndelag frem mot 2032 så er denne veksten lavere enn den estimerte generelle befolkningsveksten i fylket. Ifølge befolkningsprognosene så vil man i perioden 2020 til 2050 få en sterk befolkningsvekst i de eldste aldersgruppene, mens det er en stabil eller negativ befolkningsutvikling i alle aldersgruppene mellom 0-66 år.

Asylsøkere og personer på korttidsopphold i Norge regnes ikke med i denne statistikken. Personer uten lovlig opphold i Norge er også utelatt. Estimat på denne gruppens størrelse er meget usikre. Innvandreres landbakgrunn er definert ut fra fødeland som er mors bosted ved personens fødsel. For norskfødte med innvandrerforeldre brukes foreldrenes fødeland. I de tilfeller der foreldrene har ulikt fødeland er det morens fødeland som blir gjeldende.

Per 01.01.2024 bodde det personer fra 178 ulike land i Trøndelag. 14,7 prosent av befolkningen i Trøndelag var på dette tidspunktet innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre, noe som er en del lavere andel enn landsgjennomsnittet som da var på 20,8 prosent. Antall innvandrere i Trøndelag har imidlertid økt en god del de siste årene. Siden 2010 har antall innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre i Trøndelag økt med 136,2 prosent fra 25 694 til 60 678 personer. Den totale befolkningen i Trøndelag har i samme periode økt med 13,4 prosent (57 163 personer). Innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre har dermed stått for 61 prosent av befolkningsveksten i Trøndelag i perioden 2010-2024.

Frøya og Hitra har størst andel innvandrere av kommunene i Trøndelag. På Frøya og Hitra er henholdsvis 28 og 21 prosent av innbyggerne innvandrere per 1. januar 2023. Dette er de to eneste kommunene i Trøndelag som har større andel innvandrere enn landssnittet. Hvis man også tar med norskfødte med innvandrerforeldre så har henholdsvis 32 og 24 prosent av kommunenes befolkning innvandrerbakgrunn. Forklaringen på hvorfor disse to kommunene har så høy andel innvandrere ligget i at det har vært en veldig sterk arbeidsinnvandring knyttet opp mot veksten i oppdrettsnæringen. Arbeidsinnvandrere har vært en den største gruppen innvandrere i hele perioden fra 2008 og fram til 2024 for disse to kommunene. For de fleste andre kommuner i Trøndelag har flyktninger utgjort den største innvandringsgruppen de fleste av de siste 15 årene. Hitra og Frøya er de kommunene med høyest vekst i arbeidsplasser de siste 15 årene, og veksten hadde ikke vært mulig uten arbeidsinnvandring.  For de fleste andre kommuner i Trøndelag har flyktninger utgjort den største innvandringsgruppen de fleste av de siste 15 årene. Bosettingen av flyktninger var spesielt stor i årene 2015-2017 (som følge av blant annet konflikten i Syria) og i 2022-2023 (som følge av konflikten i Ukraina). I de fleste kommunene i Trøndelag er det rundt 10 % av befolkningen som er innvandrere. Lavest andel innvandrere finner vi i Rindal med 3,1 % av befolkningen i 2024.

Image

Fullskjermvisning

Av de 70 980 bosatte personene med innvandrerbakgrunn Trøndelag i 2024 kom 52 prosent fra europeiske land, 29 prosent fra Asia (inkludert Tyrkia), og 14 prosent fra Afrika. Den største prosentvise veksten av bosatte personer med innvandrerbakgrunn finner man blant personer fra Nord-Amerika med en økning på 70,2 % siden 2015. Deretter er det nest størst prosentvis vekst i personer med innvandrerbakgrunn fra Asia med en vekst på 66,1 %. Målt i antall personer er det Europa unntatt Tyrkia som har hatt den største veksten, med 13 620 flere innvandrere siden 2015. Polen og Ukraina er de landene som flest innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre har bakgrunn fra. Totalt er det 7445 personer fra Polen bosatt i Trøndelag, og 6 253 fra Ukraina per 01.01.2024. Syria, Litauen og Eritrea har de siste årene gått forbi Sverige og Tyskland som for ti år siden var de tredje og fjerde største gruppene av innvandrere i Trøndelag.  

I HUNT4-rapporten "Deltakelse, helse, og helsedeterminanter i HUNT4 blant trøndere med og uten innvandrerbakgrunn i 2019", rapporteres svar på utvalgte helsemål (variabler) fra de ca. 15 000 deltakerne i HUNT4 som hadde annen landbakgrunn enn Norge. Deltakelsen i HUNT4 varierte i forhold til landbakgrunn, fra 49 % blant inviterte personer med norsk landbakgrunn til 15 % blant personer med østeuropeisk landbakgrunn (kvinner og menn samlet). Tilsvarende varierte deltakelsen etter inntektsnivå, fra 33 % blant personer fra høyinntektsland, til 20 % blant personer fra lavinntektsland. Deltakelsen økte med økende alder opp til 60-69 års alder, men var lavere i de eldste aldersgruppene. 

De utvalgte helsemålene varierer betydelig med landbakgrunn, for både kvinner og menn. Andelen menn fra Vest-Asia med dårlig egenvurdert helse var over dobbelt så høy som blant menn fra Nord-Amerika/Oseania. For kvinner fra de samme regionene, fant man tilsvarende mønstre. Den laveste andelen med langvarig begrensende sykdom ble rapportert av henholdsvis nordamerikanske menn og afrikanske kvinner. Vestasiatiske kvinner og menn rapporterte de høyeste andelene med psykiske helseplager, dårlig livskvalitet og ensomhet. Lavest andel med dårlig livskvalitet fant man blant kvinner og menn fra Nord-Amerika/Oseania. I alle grupper var det høye andeler som rapporterte at livet er meningsfullt, med variasjon mellom 70 og 80 % etter landbakgrunn. Nær 90 % av norske menn rapporterte at de følte seg trygge i nærmiljøet, mens tilsvarende andeler for østeuropeiske og vestasiatiske menn var om lag 70 %. Andelen kvinner som trives i nærmiljøet varierte fra 50 % blant østeuropeiske kvinner til nær 70 % blant kvinner med norsk bakgrunn. Samfunnsdeltakelsen var gjennomgående høyest blant de som hadde bakgrunn fra vestlige land (Norge, Norden, Vest-Europa og Nord-Amerika/Oseania). Andelen som rapporterte at de bor alene var høyest blant afrikanske menn og blant kvinner fra Sør- og Mellom-Amerika og Norden.
 

En norsk undersøkelse fra noen år tilbake (Ramm, m.fl. 2006) konkluderte med at aleneboere hadde gjennomgående dårligere helse og kortere levetid enn de som bodde sammen med andre. Sentrale funn i deres kartlegging var at:

• Personer midtveis i livet som bodde alene, hadde i større grad helseproblemer enn andre. • Andelen med psykiske plager økte med alder for alle, men var høyere i gruppen av aleneboere i alle aldersgrupper.

• Høyere andeler aleneboere over 30 år hadde daglig eller ukentlig forbruk av sovemedisin, beroligende medisin og medisin mot depresjon sammenlignet med flerboere.

• Enslige var oftere uførepensjonert og hadde en høyere uføregrad enn ikke-enslige.

• Langvarig aleneboere har hatt en dårligere utvikling i dødelighet sammenlignet med dem som ikke har bodd lenge alene.

• Grupper av langvarig aleneboere i vekst har hatt sterkest økning i overdødelighet.

Ved årsskiftet 2024 bodde i overkant av en million personer alene i Norge (ca. 19 prosent av totalbefolkningen). Det er og har historisk sett alltid vært variasjoner i husholdningsstørrelse mellom fylkene. En viktig faktor i denne sammenhengen er alderssammensetningen. For eksempel kan man forvente at fylker med en større andel unge voksne eller eldre også har flere innbyggere som bor alene. Tall fra SSB viser at andelen trønderne som bor i én-personhusholdninger er omtrent på landsgjennomsnittet. Denne andelen har vært relativt stabil de senere årene.

Per 1.1.2024 var det 99 464 aleneboende i Trøndelag, noe som utgjorde i 20,2 prosent av befolkningen i privathusholdningene i fylket. Samtidig bestod på samme tidspunkt 41,8 prosent av alle husholdningene i Trøndelag av én person.  I perioden 2014-2024 har det blitt 21 600 flere aleneboende i Trøndelag, en økning på 27,7 %. Den totale befolkningen i privathusholdninger i Trøndelag har i samme periode økt med 9,5 %. Det er flere grunner til økningen i andelen aleneboere. Det ene er en trend knyttet til flere unge enslige. Men den største grunnen er at det er blitt flere eldre og at andelen aleneboende er betydelig høyere for den eldste delen av befolkningen sammenlignet med andre aldersgrupper.

Fullskjermvisning

Trondheim er kommunen i Trøndelag hvor aleneboende utgjør den største andelen av husholdningene. Totalt var 45 prosent av alle husholdningene i Trondheim bestående av aleneboende i 2020. 53 prosent av alle aleneboende i Trøndelag bor i Trondheim. Studenthusholdninger er inkludert i tallene for Trondheim. Av andre kommuner med høy andel aleneboende i 2020 finner vi Røros og Hitra (begge med 42 %). Mens Trondheim har høyest andel av husholdninger som består av aleneboende så er det flere av nabokommune til Trondheim som har lavest andel aleneboende husholdninger. I Malvik og Skaun så utgjør aleneboende i underkant av 30 prosent av husholdningene. Disse kommune har over lengere tid hatt en stor tilflytting av blant annet barnefamilier fra Trondheim.

Image

Nasjonale tall på aldersfordelingen blant aleneboere viser at alder betyr mye og at det er mest vanlig å bo alene i starten av voksenlivet og i godt voksen alder. Menn og kvinner over 16 år bor samlet sett like ofte alene, men det er store forskjeller mellom kjønnene for når enn bor alene. Det er rundt 40-årsalderen at kvinner oftest bor sammen med andre. Da er andelen kvinner som bor alene under 10 prosent. Fra denne alderen begynner andelen aleneboende kvinner å øke gradvis. Også blant menn er det flere som bor alene mot slutten av livet. I begynnelsen av 40-årene bor 20 prosent av mennene alene, men i motsetning til for kvinner er andelen aleneboende menn nesten uforandret helt til de passerer 75 år. Årsakene til disse forskjellene er flere. Samlivsbrudd er en av årsakene til at det er mer vanlig for middelaldrende menn enn kvinner å bo alene. Ved samlivsbrudd blir barna oftere boende hos moren, og far blir, i det minste midlertidig, boende alene. Fra 59 år og oppover er det en større andel kvinner som bor alene. En viktig grunn til det er at kvinner i gjennomsnitt lever lenger enn sine i gjennomsnitt noe eldre partnere og dermed blir sittende igjen som aleneboende.

Image