Dyrka og dyrkbar jord regnes som omdisponert når kommunen vedtar en reguleringsplan for et område til annet formål enn landbruk, eller vedtar en omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord med hjemmel i jordlovens §9. En slik jordlovssak behandles i tillegg parallelt som dispensasjonssak etter plan- og bygningsloven (PBL), jf. kap. 19 i PBL.
Det er kommunene som rapporterer dyrka og dyrkbar jord omdisponert ved den årlige KOSTRA-rapporteringen (Kommune Stat Rapporteringen) som blir grunnlag for SSBs statistikk. Det vil si at det tar noe tid fra dyrka/dyrkbar jord er avsatt til annet formål enn landbruk i kommuneplanens arealdel til at området er regulert i en reguleringsplan og rapporteres som omdisponert. Det vil også ta noe tid fra at dyrka/dyrkbar jord er rapportert omdisponert til den faktisk er bygd ned.
NB: Det nasjonale jordvernmålet referer til omdisponering av dyrka jord, ikke dyrkbar.
Dyrka jord er summen av fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite
Omdisponering skjer ved at kommunen vedtar en reguleringsplan for et område til annet formål enn landbruksformål.
Eller ved at kommunen vedtar en omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord med hjemmel i Jordlovens §9. En slik jordlovssak behandles i tillegg parallelt som dispensasjonssak etter Plan– og bygningsloven, jf. kap. 19 i Plan– og bygningsloven. Det er ved disse vedtakspunktene at dyrka og dyrkbar jord rapporteres som omdisponert i KOSTRA og blir grunnlag for SSBs statistikk.